De hellige Valentin, Felix og Romulus av Genova (300/400-t)

De salige Valentin, Felix og Romulus (it: Valentino, Felice e Romolo) skal ha vært den første, andre og fjerde biskop av Genova i regionen Liguria i Nord-Italia. Dette i følge den tradisjonelle, men stort sett legendariske listen samlet fra lokale liturgier av den salige Jakob av Voragine, erkebiskop av Genova (1292-98). Den tredje biskopen var den mest kjente av alle, nemlig den hellige Syrus (it: San Siro), som er skytshelgen for bispedømmet Genova. Av ukjente grunner spredte hans kult seg ut over Liguria til andre deler av Nord-Italia. Bispesetet i Genova er allment kjent som «San Siros stol». Valentin skal ha vært biskop fra 312 til 325, Felix fra 325 til 345, Syrus fra 345 til 375 eller 380 og Romulus på begynnelsen av 400-tallet.  

Valentin var den første kjente biskop av Genova, og han utførte sitt pastorale embete med sjelden klokskap og stor veldedighet mot foreldreløse og enker. Han fremmet utbredelsen av klosterlivet i bispedømmet. Han ble gravlagt i kirken De tolv apostler, senere kalt San Siro. Der ble hans intakte legeme iført bispeklær funnet i 985 og bisatt ved siden av høyalteret. En del av relikviene ble overført til katedralen. Han må absolutt ikke forveksles med den mer kjente og romantiske Valentin av Terni (d. ca 270), som feires den 14. februar. Hans kult har alltid vært begrenset og hans navn har aldri stått i Martyrologium Romanum.

Om Felix’ liv har vi svært lite informasjon fra et historisk synspunkt. Han var spesielt kjent for å være far og lærer for Syrus. Hans kult har alltid vært begrenset, og hans navn har heller aldri kommet inn i Martyrologium Romanum.

Romulus (Remo) utmerket seg for sin godhet og ble kalt «de fattiges far». Han hadde også den gaven å løse tvister av alle slag. Han flyktet fra Genova for å unnslippe de invaderende langobardene og kom aldri tilbake. Han døde i den hulen hvor han bodde i Matuziano eller Matutia (Villa Matutiae), en by i provinsen Imperia ved den italienske rivieraen som senere tok hans navn og ble San Remo, et navn den hadde fra 1400-tallet til første halvdel av 1900-tallet, og deretter senere Sanremo. Han ble gravlagt i krypten i kirken San Siro der. Rundt år 900 ble det rettet sarasenske angrep mot Riviera di Ponente, så derfor brakte biskop Sabbatinus av Genova (887-915) Romulus’ levninger høytidelig sjøveien til kirken San Siro i Genova, hvor en ny bygning ble konsekrert i 1023. I 1188 ble relikviene plassert i katedralen i San Lorenzo, hvor de han ble kanonisk identifisert. Siden han ble påkalt til forsvar for Matuziano fra byens innbyggere under fiendtlige angrep, avbildes han i bispeklær og med et sverd i hånden. Grotten i Sanremo er fortsatt et valfartsmål.

Valentins minnedag var tidligere 2. mai, Felix ble feiret den 9. juli og Romulus’ minnedag var 13. oktober, hans tradisjonelle dødsdato, men 22. desember nevnes også. Erkebispedømmet Genova har satt inn i sin liturgiske kalender en felles minnedag den 6. november for biskopene Valentin, Felix og Romulus. De jordiske restene av de tre hellige biskopene ble bisatt i den genovesiske basilikaen De tolv apostler (Dodici Apostoli), senere viet til San Siro, men noen betydelige relikvier er fortsatt bevart også i byens katedral San Lorenzo.