Den hellige Volusian av Tours (d. ~498)

Den hellige Volusian (lat: Volusianus; fr: Volusien) ble født en gang på 400-tallet på et ukjent sted i Frankrike. Han kom fra en velstående senatorfamilie og var med sikkerhet i slekt med sine to forgjengere på bispestolen i Tours, de hellige Eustochius og Perpetuus, og formodentlig også med Ruricius av Limoges. Vi vet lite om ham før han ble valgt til biskop av Tours.

Det virker som om Volusian ble oppdratt i klosteret Lérins, men René Borius ved Centre Littéraire Universitaire de Tours mener derimot at en utdannelse i Tours er tenkelig. Den hellige biskop Apollinaris Sidonius av Clermont (469-83) forteller at Volusian hadde eiendommer i Baiocassium. I et brev av 477 1 ber biskop Apollinaris Sidonius av Clermont ham om å overta reformen av et kloster i Clermont som var i besittelse av relikviene av den hellige Cyricus. Dette skulle skje secundum statuta Lirinensium patrum («i henhold til reglene hos patrene i Lérins»).

Tolkningen av biskop Ruricius av Limoges' brev2 er omstridt, for selv om det er rettet til biskop Volusian, kan man fra innholdet slutte at det er skrevet til en legmann. Kanskje er brevet skrevet før han ble biskop og tittelen føyd til senere. I dette brevet finnes en henvisning til Volusians hustru, som skal ha vært temmelig temperamentsfull og ikke lett å omgås. Den tyske historikeren Martin Heinzelmann formoder at ekteparet kan ha hatt en sønn med samme navn som sin far. Volusian uttrykte i et brev til sin venn biskop Ruricius i den nærliggende byen Limoges sin frykt for goterne, som var begynt å terrorisere bispedømmet. Ruricius svarte spøkefullt at en som levde med terror hjemme (han siktet til den temperamentsfulle hustruen), skulle ikke frykte terror utenfra (timere hostem non debet extraneum qui consuevit sustinere domesticum). Volusian ble biskop av Tours etter at Perpetuus døde, men det er uklart når det skjedde. Det tidligste noen forskere antyder, er 488/89, mens andre sier 491. Gregor av Tours sier at Volusian var biskop i syv år og to måneder.

Siste kapittel av den hellige Gregor av Tours' «Frankernes historie» (Historia Francorum) har overskriften De Turonicis episcopis, «biskoper av Tours, og der bringer Gregor en kronologisk liste over de syv første biskopene. Først står Gatian med et episkopat på femti år, og deretter var bispestolen vakant i 36 år. Gatians etterfølger var Lidorius, som styrte bispedømmet i 33 år; og den tredje biskopen av Tours var den berømte Martin (371-97). Gregor plasserer hans ordinasjon i 371 eller 372. Deretter fulgte den hellige Brictius (fr: Brice) (397-444), den hellige Eustochius (fr: Eustoche) (444-61), den hellige Perpetuus (fr: Perpet) (461-91) og på syvende plass Volusian. Ifølge Gregor av Tours grunnla Volusian i sitt episkopat byen Manthelan og fikk bygd basilikaen Sancti Iohannis ad Maiorem monasterium, som muligens lå i nærheten av Basilica sanctorum Apostolorum ved Tours. Historien til denne hyppig ombygde kirken er dårlig belagt.

Visigoterne («vestgoterne») hadde erobret Tours under Perpetuus' episkopat, og de mistenkte Volusian for forræderi til fordel for frankerne. Derfor fordrev de ham fra hans bispesete og sendte ham i eksil til Toulouse – en annen tradisjon sier Spania. Denne avsettelsen skjedde enten i 495/96 eller i 498/99.

Volusian døde snart i sitt eksil, og en senere tradisjon forteller at han ble myrdet av arianerne, og derfor æres han som martyr – riktignok ikke i Martyrologium Romanum. Han ble gravlagt i Foix i Gallia Narbonense, som trolig er stedet hvor han døde, i en kirke viet til Martin av Tours. I 1111 ble hans jordiske levninger overført til kirken Saint-Nazaire, som senere fikk hans navn. Kirken og relikviene ble ødelagt av kalvinistene under religionskrigene. Et bevart kapitél fra 1100-tallet viser hans martyrium og frankerkongen Klodvig Is erobring av byen Toulouse. I Martyrologium Romanum står Volusians fest under 18. januar. Han er skytshelgen for Foix i departementet Ariège i regionen Midi-Pyrénées sørvest i Frankrike, nær grensen til Spania.