Første helligkårede martyrer fra Den spanske borgerkrig

Vatikanet - KI (Vatikanradioen/Zenit/CWN/KAP) - Søndag helligkåret pave Johannes Paul II i Peterskirken ni spanjoler og en argentiner som ble skutt og drept før og under Den spanske borgerkrig (1936-39). Ni av martyrene ble skutt under revolusjonen i Asturias i Nordvest-Spania i 1934, som skjedde før borgerkrigen, mens den tiende ble henrettet i 1937 under den pågående borgerkrigen i Tarragona.

Under revolusjonen i Asturias i 1934 ble 58 kirker ødelagt og 34 prester ble myrdet. Revolusjonen ble skjerpet av den spanske republikanske hæren, noe som kostet ytterligere 46 menneskeliv.

Pave Johannes Paul II har siden 29. mars 1987 saligkåret totalt 238 martyrer fra før og under Den spanske borgerkrig. Av disse er 219 ordensfolk, fire biskoper, tre sekularprester, to legmenn og en konsekrert legkvinne. I søndagens seremoni ble altså de ti første av disse salige erklært for hellige. I følge de siste studiene til den nåværende erkebiskopen av Merida-Badajoz, Antonio Montero, var det 6.832 personer som led martyrdøden i den mørke perioden i Spanias historie mellom 18. juli 1936 og 1. april 1939. 4.184 av dem var sekularprester, 12 var biskoper og en apostolisk administrator, 2.365 var ordensbrødre og 238 var nonner eller seminarister. Den spanske Kirken har bedt om at 1299 av dem skal saligkåres.

De nye helgenene er åtte prester fra kongregasjonen De kristne skolebrødre eller De la Salle-brødrene (FSC): spanjolene Cirilio Bertran, Marciano José, Victoriano Pío, Julián Alfredo, Benjamín Julián, Augusto Andrés, Aniceto Adolfo og argentineren Benito de Jesús, som ble drept i Turón i Asturias i 1934 sammen med pasjonistpresten (CP) Innocent (Inocencio) de la Inmaculada. Den tiende, De la Salle-broderen Jaime Hilario, ble drept i Tarragona i Catalonia i 1937. Alle ti ble saligkåret av pave Johannes Paul II den 29. april 1990.

Benito de Jesús er den første argentiner som er helligkåret. Etter hans saligkåring har han blitt en populær helgen i Argentina, og for å feire hans helligkåring ringte alle kirkeklokkene i hele landet.

For å bli helligkåret trengs det et mirakel på de saliges forbønn. Det nødvendige miraklet skjedde allerede den dagen de ti spanske martyrene ble saligkåret i 1990, forteller Retablo, organet for den spanske bispekonferansens pressekontor. En ung jente fra Nicaragua, den 25-årige Rafaela Bravo Jiron, kjempet for sitt liv - hun led av livmorkreft, og legene hadde gitt opp. Brødrene på De la Salle-skolen i Leon, hvor hun arbeidet, foreslo at hun ba innstendig til de nye salige. Rafaela gjorde som de sa, og samme kveld, etter å ha lidd intense smerter, utsondret kroppen en merkelig masse, og hun var helt frisk. Leger, vitenskapsmenn, teologer og kanonikere som har studert saken, har erklært at helbredelsen er mirakuløs og at den har skjedd etter forbønn fra De la Salle-martyrene.

Sammen med de ti som ble drept i Spania på 1930-tallet, helligkåret paven også de to italienerne Benedikt Menni (1841-1914) og Thomas av Cori (1655-1729) - ingen av dem martyrer.

Seremonien ble holdt inne i Peterskirken og ikke ute på Petersplassen på grunn av vind og regn. Med på kanoniseringen var Argentinas avgående president Carlos Menem og Spanias visestatsminister og økonomiminister Rodrigo Rato. Men helligkåringen er ikke ukontroversiell. Den regionale regjeringen i Asturias har klaget til erkebiskopen i regionhovedstaden Oviedo over at paven har helligkåret alt for mange Frankotilhengere som ble drept under borgerkrigen og de konflikter som gikk forut for den. Asturias nektet derfor å sende noen representanter til seremonien i Peterskirken og mener at kanoniseringen «ikke bidrar til å overvinne hatet og splittelsen i Spania siden revolusjonen i Asturias og Den spanske borgerkrigen».

Men paven var svært klar på at helligkåringene overhodet ikke hadde politiske overtoner. «De var ikke helter fra en menneskelig krig, som de ikke deltok i, men lærere for ungdommen». I Peterskirken var det 3.700 pilegrimer fra Spania, men også fra Italia, Mexico og Argentina. Paven feiret messen sammen med kardinal Antonio Maria Rouco, erkebiskop av Madrid, og sin vikar for bispedømmet Roma, kardinal Camillo Ruini, i tillegg til prester fra de nye helliges bispedømmer, ordenslederne for pasjonistene og den hellige Johannes av Guds Hospitalsorden samt flere fransiskanske ledere.

Dette var den siste helligkåringen før år 2000. De neste saligkåringene vil finne sted i Roma den 5. mars, 9. april og 3. september (sannsynligvis pave Johannes XXIII) i Det hellige år, og de neste helligkåringene vil finne sted den 21. mai og 1. november.

Vatikanradioens skandinaviske avdeling/Olle Brandt 20. november, Vatican Information Service 16. november, Catholic World News 17. september, Zenit 19. og 21. november, Kathpress 19. og 22. november 1999; o: pe