Hopp til hovedinnhold
Publisert 4. desember 2002 | Oppdatert 4. desember 2002

En delegasjon fra Norges kristne råd (NKR) med representanter for 6 ulike kirkesamfunn har besøkt Israel og De palestinske områder i tiden 29.november til 3.desember 2002. Med oss på reisen har vi også hatt representanter for 5 organisasjoner. Vertskap var "International Christian Committee in Jerusalem".

Med denne reisen som fant sted i tiden omkring første søndag i advent, knyttet vi tilbake til starten på feiringen av Jubileum 2000, da kirkeledere besøkte Betlehem i advent 1999. Det gjorde et stort inntrykk å få besøke Betlehem igjen. På tross av portforbud og vanskelige forhold for befolkningen, møtte vi der og andre steder det aller sterkeste tegn på håp, mennesker båret av verdier som er grunnleggende for en prosess som kan bringe rettferdighet, forsoning og fred, som aktivt skaper det ødelagte om til tegn på og redskap for håp.

Ved avslutningen av reisen vil vi som kirkeledere formidle noe av det vi har opplevet og noen av de utfordringene vi ser for kirkene i Norge og for norske myndigheter.

Vi har besøkt et område som i dag rives fra hverandre både økonomisk, strukturelt, menneskelig og moralsk p.g.a. vold og terror. Vi har hørt om frykt og frustrasjoner både p.g.a. selvmordsbombere og militære angrep, og vi frykter at rommet for initiativ til fred blir stadig mindre. Vi tror at kirkene har et særlig ansvar for å være med å løfte frem håpet om en rettferdig fred både for Israel og De palestinske områder.

Vi har hørt om den desperate humanitære situasjonen der de mest grunnleggende rettigheter ikke oppfylles for store deler av den palestinske befolkningen. Vi har sett hvordan nye bosettinger for jøder stadig etableres på de palestinske områder. Sammen med nye veier til eksklusiv bruk for bosetterne og andre israelske statsborgere, splitter de opp De palestinske områder. Folk blir fratatt grunnleggende sosiale og økonomiske rettigheter. De mange kontrollposter skaper store problemer for palestinerne. De behandles ofte på en ydmykende måte. Vi har hørt at også israelere ser at dette er krenkende for menneskeverdet for alle parter. Politikken som føres er i strid med bibelsk etikk, men også med Geneve-konvensjonen, FN-resolusjoner og Oslo-avtalene. Vi spør oss om muren som Israel bygger i de palestinske områder er et tiltak som forsterker konflikten. Håpet må være knyttet til brobygging og kommunikasjon, ikke til avstengning og isolasjon.

Kristendommen har vært dypt rotfestet i det palestinske folk gjennom århundrer. Mange palestinske kristne har frimodig vitnet om sin tro også i tider med religiøs forfølgelse og undertrykkelse. Samtidig som vi gleder oss over veksten i antall kristne på israelsk side, er vi alvorlig bekymret over den dramatiske reduksjonen i antall kristne i de palestinske områder. I 1948 regner man at 90% av befolkningen i Betlehem var kristne og 22 % av hele befolkningen i Palestina. Idag er de samme prosenttallene 45-50% for Betlehem og 1,5% for De palestinske områder. At mange av de som forlater landet er unge familier gjør situasjonen enda mer alarmerende. Kristnes tilstedeværelse er viktig både i det israelske og det palestinske samfunn. Som kristne utenfor disse områder har vi vært mer opptatt av de døde steiner enn av de levende. Under beleiringen av Kristi fødsels kirke i Betlehem ved påsketider var verdens og vår oppmerksomhet rettet mot det som skjedde der. Hvor er våre røster og vår oppmerksomhet nå som beleiringen er hevet, mens menneskene fortsatt lever under press?

Gjennom besøket har vi som kirker ønsket å vise solidaritet med og interesse for mennesker av samme tro og av annen tro enn oss selv, og som befinner seg i en ekstremt vanskelig situasjon. Vi er overbevist om at Israel har behov for, og rett til sikkerhet og trygghet. Men dette må være knyttet til rettferdighet for palestinerne. Det handler om en innbyrdes avhengighet som gjør det helt nødvendig at Israel trekker seg tilbake fra De palestinske områder. Dermed har vi ikke sagt at det er alt som skal til, for en slik handling må følges opp av flere tiltak. Særlig viktig er det å få slutt på alle former for voldsanvendelse, fra selvmordsbombing til militære straffetiltak. Noen må våge å bryte gjengjeldelsens onde sirkel! Vi må som religiøse ledere peke på de åndelige og moralske premisser for en fredelig løsning.

Noen oppfordringer:

  • Vi oppfordrer alle kristne til å be om en rettferdig fred for Israel og De Palestinske områder
  • Vi oppfordrer alle som har kontakt med kristne i området til å fremme samarbeidet mellom kirkene og motvirke splittelse.
  • Vi oppfordrer mennesker av god vilje om å være tilstede i områdene i solidaritet gjennom besøk og kontakter og slik bidra til at broer bygges.
  • Vi oppfordrer kirkene i Norge til på felleskirkelig grunn å bearbeide sine oppfatninger om synet på konflikten, gjennom samtaler og felles studie- og kontaktreiser.
  • Vi oppfordrer norske myndigheter om å ta selvstendige initiativ for en fredsprosess. Et slikt initiativ vil også innebære besøk på et høyt politisk nivå
  • Vi oppfordrer alle til å bekjempe antisemittismen som er på fremvekst i Europa.
  • Vi slår fast at ingen forståelse av Bibelens løfter kan legitimere at urett blir begått. Det er mot Guds vilje å krenke menneskeverdet. Guds vilje er rettferdighet, fred og forsoning.

Gen.sekr. Billy Taranger, Baptistsamfunnet, leder av delegasjon og av Norges kristne råd

Sr. Else-Britt Nilsen, Den katolske kirke, nestleder Norges kristne råd

Generalsekretær Ørnulf Steen, Norges kristne råd

Gen.sekr Olav Fykse Tveit, Mellomkirkelig råd for Den norske kirke

Fader Johannes Johansen, Hellige Nikolai Ortodokse menighet

Biskop em. Ola Steinholt, Den norske kirke

Tilsynsmann Arne G. Ellingsen, Metodistkirken i Norge

Lærer Karin Riska, Frikirken / Frikirkens Israelsmisjon

Gen.sekr. Rolf Gunnar Heitmann, Den Norske Israelsmisjon

Gen.sekr. Dag Nygård, Norges Frikirkeråd

Fysioterapeut Bergljot Urdahl, Delta Internasjonalt/Norges KFUK-KFUM

Gen.sekr. Atle Sommerfeldt og Seniorrådgiver Jorunn Kapstad, Kirkens Nødhjelp

Pressemelding NKR / KI-Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo)
4. desember 2002

Mer om: