Fastebudskap 2009 - fra biskop Bernt Eidsvig Can.Reg. av Oslo
 |
Fastebudskap 2009
Kjære troende.
Om kort tid feirer vi askeonsdag, hvor vi innleder den store botsperioden i Kirkens liv, fasten. Med Jesu ord «Vend om og tro på evangeliet» (Mark 1,15) mottar vi askekorset i pannen, som et synlig tegn på vår indre og ytre søken etter Herren. Fasten peker frem mot påske, feiringen av Herrens oppstandelse, men har også i seg selv en rolle å spille i våre liv som kristne. Også i år ønsker jeg å dele noen tanker med dere om fastens budskap.
Kirkens tradisjon setter frem for oss tre botsuttrykk for fastetiden: bønn, selvfornektelse og nestekjærlighetsgjerninger.
I bønnen, hvor vi møter Gud og lærer Ham å kjenne, skal vi grunne våre liv i Ham og den kjærlighet Han har vist oss ved å sende sin Sønn, «for at hver den som tror på Ham ikke skal gå fortapt men ha evig liv» (Joh 3,16). Vi bør i fastetiden sette av mer tid til bønn, det være seg alene, i familien eller i fellesskap. Et ekstra messebøsøk i uken, noe mer stille bønn før eller etter messen, deltakelse i sakramentsandakt, korsveiandakt og lignende er mulige veier til dette og bør ikke være umulig å få til.
I selvfornektelse - faste - hvor vi oppgir noe godt som tegn på vårt ønske om enhet med Gud, skal vi la Johannes Døperens ord komme til uttrykk i våre liv: «Han (Gud) skal vokse, jeg skal avta» (Joh 3,30). Med andre ord skal vi søke Herren, ikke oss selv. Uansett om det er en type mat, drikke eller fornøyelse vi forsaker, skal det være et offer av noe vi vil savne.
I nestekjærlighetsgjerningene, hvor vi i ord, handlinger og ved egne midler hjelper våre medmennesker, søker vi å gjøre det andre store bud til virkelighet: «Å elske sin neste som seg selv» (Mark 12, 33). Jeg anbefaler Caritas og vil selv gi det jeg kan avse til Caritas og deres arbeid for verdens nødlidende. Men, vi må aldri glemme at å glede et medmenneske, å hjelpe i familien eller støtte noen som er alene eller trenger ekstra hjelp, er et likeså viktig uttrykk for nestekjærlighet.
Fasten er en tid for omvendelse: vi vender oss fra det onde, uansett hva dette måtte være i våre liv, og vender oss påny til Gud. Omvendelse er Herrens eget verk i oss og vitner om Hans kjærlighet og nåde i våre liv: «Omvend meg du, så jeg vender om! For du, Herre, er min Gud» (Jer 31,18). Det er Gud som er fastens mål, og i disse 40 dager skal Han være påtrengende tydelig.
Jeg gjør også oppmerksom på at askeonsdag og langfredag er faste- og abstinensdager. Som de nordiske biskopene har forklart, betyr faste på disse dagene «en merkbar reduksjon av det man spiser til daglig», mens abstinens disse dagene innebærer at vi «gir avkall på en spesiell form for mat, drikke eller fornøyelse». Alle mellom 18 og 60 år er forpliktet av fastebudet disse dagene, mens alle mellom 14 og 60 år skal overholde abstinensbudet. De syke, og de som av andre årsaker ikke kan faste eller avstå i henhold til abstinensbudet, er selvsagt unntatt.
Fasten er vår vei til Kristus. Vi går den ikke alene. Som Kirke kjenner vi retningen. Se på dem som har gått forut for oss, har kastet unødig bagasje av og går troens vei med sikre skritt. Kun én person i frelsens historie kan si: Jeg bærer dine byrder. Ikke bare går vi til Ham, vi vet at Han går med oss.
Oslo, den 20. februar 2009
Biskop av Oslo
KI - Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) (24. februar 2009)