Bli mestere i medmenneskelighet og medfølelse

BLI HÅPETS LÆRERE: Pave Frans talte til studenter ved Det katolske universitetet i Lisboa 3. august. FOTO: Vatican Media.

 

Torsdag 3. august møtte pave Frans studenter i Lisboa og hans oppfordring til dem var klar: «Vær hovedpersoner i en ny koreografi som setter mennesket i sentrum».

 

Paven oppfordret de unge universitetsstudentene til ikke å erstatte ansiktene sine med skjermer, til å være «drømmenes entreprenører», ikke «fryktens administratorer» og til å stille utdannelsen sin til tjeneste for andre, for en integrert økologi og en fornyet politikk og økonomi, skriver Vatican News.

 

Enorme utfordringer

Med utgangspunkt i de «enorme utfordringene» og de «smertefulle ropene» som kjennetegner vår tid, utfordret paven de unge universitetsstudentene ved Universidade Católica Portuguesa - rundt 6500 personer - og inviterte dem til å omfavne «ideen om at vi ikke lider av smerte, men av en fødsel; ikke slutten, men begynnelsen på en stor begivenhet.»

 

Drømmenes entreprenører

Studentene tok imot ham med stor takknemlighet, med sang og kor.

På et universitet, påpekete paven, er selvoppholdelsesdrift en fristelse, en refleks som er betinget av frykt: «Det ville være bortkastet å tenke på et universitet som har forpliktet seg til å utdanne de nye generasjonene bare for å bevare verdens nåværende elitistiske og ulikestilte system, der høyere utdanning forblir et privilegium for de få».

«Hvis de som har fått høyere utdanning ikke anstrenger seg for å gi tilbake det de har lært, har de ikke fullt ut forstått hva de har blitt tilbudt».

Og:

«Man bør ikke ta en grad for å bygge opp personlig velvære, men som et oppdrag for å bidra til et mer rettferdig og inkluderende, det vil si mer utviklet samfunn.»

 

Søk og ta risiko

Paven påpekte at vi alle er pilegrimer.

«Og enhver pilegrim søker og tar sjanser.» Han oppfordret oss alle til å mistro «prefabrikkerte formler, svar som virker innen rekkevidde, forslag som ser ut til å gi alt uten å stille krav».

Han fortsatte:

«Vær aldri redd for å føle deg rastløs: Å være misfornøyd er faktisk en god motgift mot selvtilstrekkelighet og narsissisme. Hver og en av oss er en pilegrim, en søker, som kjenner på sin egen ufullstendighet. Som Jesus sier: «Vi er i verden, men ikke av verden». Derfor oppfordrer han oss til ikke å bekymre oss «hvis vi føler oss tørste innvendig».

 

Vi lever!

"Vi er ikke syke, vi lever!". Det burde bekymre oss når vi er villige til å erstatte veien videre med bekvemmeligheter, når vi erstatter ansikter med skjermer, virkeligheten med det virtuelle, når vi foretrekker bedøvende svar fremfor vanskelige spørsmål», sa pave Frans.

Han mente det er på tide å omdefinere det vi kaller fremskritt og evolusjon, for «i fremskrittets navn», påpekte paven, «har vi gått mye tilbake».

 

Ja til globale visjoner, nei til polarisering.

«Dere er den generasjonen som kan vinne denne utfordringen: Dere har de mest avanserte vitenskapelige og teknologiske verktøyene, men pass dere for fellen med partielle visjoner. Glem ikke at vi trenger en integrert økologi, at vi må lytte til planetens lidelser ved siden av de fattiges, at vi må se ørkenspredningens drama ved siden av flyktningenes, migrasjonstemaet ved siden av de synkende fødselstallene, og at vi må se livets materielle dimensjon i sammenheng med en åndelig dimensjon.»

 

I dialog med studenter

Møtet på det katolske universitetet i Lisboa ble en sann dialog, ifølge Vatican News. Pavens ord kom som svar på spørsmålene fire ungdommer hadde stilt ham om Laudato Sì, den globale utdanningspakten, Frans' økonomi og møtekulturen.

 

Menneskehetens mester

Det er sant, bemerket paven, «en autentisk integrert økologi er ikke mulig uten Gud; det er ikke nok for en kristen å være overbevist, han må overbevise ved å gjenspeile evangeliets glede; uten inkarnasjon, selv på kulturens område, blir kristendommen en ideologi».

Han spurte alle de fremmøtte: «Hva ønsker dere skal skje i Portugal og i verden?».

Så fortalte han dem om sitt ønske:

«Denne gamle mannen som taler til dere, drømmer om at deres generasjon skal bli en generasjon av lærere, av mestere i medmenneskelighet. Mestere i medfølelse. Mestere i nye muligheter for planeten og dens innbyggere. At dere skal bli håpets lærere!»