Status for synoden: Ferdig med to tredjedeler av den første samlingen

Synoden om synodalitet har avsluttet den andre og mest innholdsrike delen av samlingen sin. Temaene for diskusjonen var fellesskap, misjon og deltagelse. Den tredje og siste delen, som går frem til slutten av oktober og skal munne ut i en underveisrapport om den synodale prosessen, har nettopp begynt.

cq5dam.thumbnail.cropped.1500.844.jpg

DAGLIG PRESSEKONFERANSE: Paolo Ruffini, prefekt for Dikasteriet for kommunikasjon, leder de daglige pressebriefingene fra synoden. Foto: Vatican Media

 

Tekst: Øyvind Johannes Vardenær Evenstad

 

Synoden om synodalitet i Vatikanet, eller rettere sagt den første samlingen av Bispesynodens 16. ordinære generalforsamling, er nå over halvveis. Vi har hørt mye om den, og mange har formet sine egne teorier om hva som foregår på den. Samtidig har vi hørt forholdsvis lite fra synoden, som kan bekrefte eller avkrefte de mange teoriene. Hvorfor er det slik?

 

Både hemmelighold og pressebriefinger

Det er en grunn til at vi ikke får vite så mye om det som foregår på synoden, inkludert hvem som ytrer hvilke meninger og hvem som stemmer på hva. Pave Frans har pålagt deltagerne å holde dette hemmelig, med den hensikt å beskytte åpenhet og ærlighet i diskusjonene. Det betyr ikke at selve temaene som blir diskutert er hemmelige, eller at deltagerne ikke har ytret seg offentlig om sine egne meninger. 

En daglig pressebriefing blir nemlig holdt i Vatikanet av Paolo Ruffini, som er prefekt for Dikasteriet for kommunikasjon. Han gir oppsummeringer av hvilke temaer synoden har diskutert på de ulike dagene. På disse briefingene får journalister dessuten stille spørsmål til deltagere på synoden, kardinaler og biskoper så vel som legfolk.  

Noen av svarene har fått dekning i mediene og vakt interesse, spesielt fra uken som gikk.

 

Diskusjoner om kontroversielle temaer

Renée Köhler-Ryan, som er leder for filosofi- og teologistudiet ved University of Notre Dame i Australia, sa tirsdag 17. oktober at det legges for mye vekt på spørsmålet om kvinnelige prester eller diakoner: «Som kvinne fokuserer jeg overhodet ikke på det faktum at jeg ikke er prest.» Hun sa at dette fokuset «distraherer» Kirken fra det den kan gjøre for å hjelpe kvinner på andre måter, for eksempel ved å støtte mødre som jobber. 

Erkebiskop Zbigņevs Stankevičs av Riga sa onsdag 18. oktober at «vi må være tro mot Den hellige skrift og det som Kirken i 2000 år har oppdaget gjennom å tolke Skriften» i spørsmål om kvinners deltagelse og velsignelse av likekjønnede forhold. Han fortsatte med at «hvis en homofil person kommer som et individ og sier: ‘Jeg ønsker å leve i Guds nåde’, ser jeg ingen motsetning i å be for ham og hjelpe ham.»

Kardinal Michael Czerny, som er prefekt for Dikasteriet for menneskenes helhetlige utvikling, sa torsdag 19. oktober at synodalitet ikke utgjør noen fare for Kirkens natur, heller ikke for hennes hierarkiske struktur. Biskop Daniel Flores av Brownsville i Texas sa at han ikke ser noen tegn til en «liberal sammensvergelse» som enkelte hadde fryktet. «Jeg har bare hørt ærlige, oppriktige, trofaste, kjærlige samtaler … sub tutela petri, ‘under Peters omsorg’. Det er ikke en trussel mot troen.» 

 

Ingen endelige avgjørelser i år

Kardinal Leonardo Steiner, som er erkebiskop av Manaus i Brasil, sa på briefingen 18. oktober at konkrete løsninger kommer til å bli et større tema på den andre samlingen i oktober neste år. Denne månedens samling har ikke til hensikt å komme med noen endelige avgjørelser. Det er altså en del som gjenstår av den synodale prosessen.

Når den første samlingen er fullført, skal det ifølge Ruffini skrives et brev som går ut til alle troende. Det vil fortelle mer om hvordan det har gått med synoden. Dette kommer i tillegg til en underveisrapport til paven, som vil inkludere punkter der man har kommet til enighet og punkter der det fortsatt gjenstår uenighet og behov for videre diskusjoner.

 

NTB_BGiwZm8L6bM.jpg

RUNDEBORDSSYNODE: Deltagerne sitter ved runde bord i pave Paul VI-hallen i Vatikanet. Foto: NTB / Reuters, Yara Nardi

 

Oppbyggingen av synoden

Noen lurer sikkert på hvordan synoden er bygget opp, og hvilke temaer som diskuteres når. En gruppe på 363 personer, som inkluderer kardinaler, biskoper, prester og legfolk, har kommet sammen i Roma for å diskutere og stemme over den synodale prosessen som hundretusenvis har deltatt i gjennom bispedømmer over hele verden – også her i Norge. I tillegg er det 75 «tilretteleggere», eksperter eller åndelige assistenter til stede.

Denne månedens samling er delt inn i tre deler og fem «moduler». Temaet for den første modulen, fra 4. til 7. oktober 2023, var synodalitet. Temaene for den andre, tredje og fjerde modulen, fra 9. til 21. oktober, var henholdsvis fellesskap, misjon og deltagelse.  

Disse modulene utgjorde den største delen av samlingen, og har nettopp blitt avsluttet. Den femte modulen, fra 23. til 28. oktober, er viet til diskusjon og godkjenning av underveisrapporten som skal overleveres paven. 

Synodens arbeid foregår både i plenum og i mindre diskusjonsgrupper, kalt circuli minores eller «små sirkler», som sitter ved runde bord. Møtene finner sted i pave Paul VI-hallen i Vatikanet, og åpnes med morgenbønn hver dag. Bønn har vært en stor del av prosessen, og pave Frans har understreket hvor viktig det er for alle å be for synoden (det er pavens bønneintensjon for oktober). Deltagerne har også deltatt i felles messer, etter både latinsk og bysantinsk ritus. 

 

Tema for 4. – 7. oktober: Synodalitet

Deltagerne diskuterte seksjon A i det forberedende Instrumentum laboris-dokumentet, som ble publisert i forkant av synoden. Deltagerne ble bedt om å ta stilling til flere ulike spørsmål, blant annet: «Med utgangspunkt i reisen til de lokale kirkene som hver av oss tilhører og innholdet i Instrumentum laboris, hvilke karakteristiske tegn på en synodal kirke fremstår med større klarhet og hvilke fortjener større anerkjennelse eller bør spesielt fremheves eller utdypes?»

Diskusjonen skulle blant annet handle om hvilke lengsler og bekymringer for synodalitet som finnes i Kirken, hvordan man kan utvikle en «synodal stil» for liturgien som fremhever bidrag fra et mangfold av kall og nådegaver, hvordan man kan vokse i fellesskap og håndtere spenninger på lokalt nivå, og hvordan man kan fremme overgangen fra «jeg» til «vi». 

Følgende bibelvers skulle gi inspirasjon til diskusjonen: «Det er forskjellige nådegaver, men Ånden er den samme. Det er forskjellige tjenester, men Herren er den samme. Det er forskjellige kraftige virkninger, men Gud er den samme, han som er virksom og gjør alt i alle. Hos hver enkelt gir Ånden seg til kjenne slik at det tjener til det gode» (1 Kor 12,4–7). 

 

Tema for 9. – 21. oktober: Fellesskap, misjon og deltagelse

Deltagerne diskuterte seksjon B1, B2 og B3 i Instrumentum laboris-dokumentet. I modulen om fellesskap ble deltagerne bedt om å ta stilling til følgende: «Hvordan kan vi i større grad være et tegn på og redskap for enhet med Gud og enheten blant alle mennesker?» I modulen om misjon lød spørsmålet: «Hvordan kan vi bedre dele på gaver og oppgaver i evangeliets tjeneste?» I modulen om deltagelse tok deltagerne for seg følgende: «Hvilke prosesser, strukturer og institusjoner trenger en misjonerende og synodal kirke?» 

Diskusjonen handlet blant annet om kontroversielle spørsmål i Kirken, som ulike former for inkludering av homofile personer og muligheten for kvinnelige prester eller diakoner. Flere deltagere, inkludert kardinaler, har imidlertid sagt at synoden ikke handler om å formulere ny lære. Den er et forsøk på å snakke sammen for å motvirke polarisering og splittelse.  

Følgende bibelvers skulle gi inspirasjon til diskusjonen: «Vi har én kropp, men mange lemmer, alle med ulike oppgaver. På samme måte er vi alle én kropp i Kristus, men hver for oss er vi hverandres lemmer» (Rom 12,4–5).

 

En ny samling skal holdes i oktober 2024 for å fullføre den nåværende synodale prosessen.  

 

Les mer