Kongelig markering i majestetiske omgivelser

 

Se eget program for katolsk valfart til Selja lørdag 7. juli

20151002_161829586_iOS.jpg

MEKTIG UTSYN: Både den økumeniske jubileumsgudstjenesten søndag 8. juli og den katolske Seljumannamessen lørdag 7. juli feires i ruinene etter det gamle benediktinerklosteret på øyen Selja. Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, se stasunniva.blogspot.com.

 

 

Hennes Majestet Dronning Sonja, tre biskoper fra to kirker, en minister, riksantikvaren, en katolsk helgen og ruinene av et gammelt benediktinerkloster i mektig norsk natur må til for å feire Bjørgvin bispedømmes 950-årsjubileum.

  

Tekst: Petter T. Stocke-Nicolaisen

 

Rundt 1068 e.Kr. etablerte kong Olav Kyrre (ca.1050 – 1093) et vestnorsk bispedømme med bispesete på øyen Selja i Selje kommune. De hellige fra Selja var så viktig for den unge kirken i Norge, at Selja ble et tidlig kraftsentrum i norsk kirkehistorie. Det er her – på hellig og kirkehistorisk grunn – at Bjørgvin bispedømmes jubileum skal markeres med økumenisk festgudstjeneste søndag 8. juli: Foruten dronning Sonja, kommer Halvor Nordhaug, biskop av Bjørgvin; Herborg Finnset, biskop av Nidaros; og vår egen biskop Bernt I. Eidsvig til å delta.

Hvilke tanker gjør biskopen seg om at Bjørgvin bispedømme markerer sitt 950-årsjubileum på gammel katolsk grunn, et kloster som ble reist der på grunn av en helgen, St. Sunniva?

– For det første er jeg takknemlig for å kunne være med på å feire dette jubileet, som sier mye om vår kirkehistorie. Bjørgvin er landets eldste bispedømme med en rik og interessant historie, som strekker seg over både katolsk og protestantisk tid, så å si. Jeg kan ikke si at jeg personlig er ulykkelig for noe som skjedde for 500 år siden. Nå gleder jeg meg tvert imot over at vi kan feire jubileet sammen, og markere det vi har felles – som er mer enn det som splitter. Jeg er glad for å kunne representere bispedømmets grunnlegger ved denne anledning, sier biskop Bernt I. Eidsvig.

Han ser frem til at et tverrkirkelig fellesskap samles om historien, men med blikket rettet fremover:

– Vi har med oss historien, og den blir særlig tilstedeværende i disse omgivelsene, men vår synsretning er forover, mot fremtiden. Det gjelder både oss og Den norske kirke.

 

 

Misjonsprosjektet som endret Europa

Benediktinerklosteret ble stiftet rundt år 1100, og ble viet St. Albanus. Det var et imponerende anlegg med klosterkirke, tårn, andre klosterbygninger, indre og ytre kirkegårdsmur, ytre klostermur, klosterhage og beitemarker samt Mikaelskirken og Sunnivakirken.

Ruinene etter benediktinerklosteret uti havgapet mot Stadt gjør fremdeles et massivt inntrykk. Hvilken betydning hadde Selje kloster under kristningen av Norge?

­– Alle de tidlige klostre var misjonsstasjoner. De utsendte fant styrke i et felles liv, felles bønn og forkynnelse av evangeliet. Dette var en modell som ikke bare virket godt i Norge, den fungerte over hele det europeiske kontinentet. Irske, skotske og engelske munker drev for eksempel store misjonsprosjekter. I sum forandret disse brødre i troen Europa, både ved sitt virke og eksempel. Selje kloster er det tydeligste eksempel på denne type misjon i Norge, påpeker biskop Eidsvig.

Klosterets virksomhet strakk seg over 400 år; Sigurd Detmarsson er den første abbeden vi kjenner navnet på, mens Håkon er den siste. Han nevnes i 1451. Biskop Finnboge Niklasson drev ut de siste brødrene en gang mellom 1461 og 1474.

 

20150710_145304243_iOS.jpg

UT MOT HAVET: Klosteret møter storhavets krefter, og man kan bare vagt forestille seg hvordan livet for benediktinerbrødrene måtte ha artet seg iløpet av deres virke på Selja fra 1100-tallet til rundt 1450. –– Alle de tidlige klostre var misjonsstasjoner. De utsendte fant styrke i et felles liv, felles bønn og forkynnelse av evangeliet, sier biskop Bernt I. Eidsvig. Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, se stasunniva.blogspot.com.

 

Dronningen åpner Kystpilegrimsleden

Jubileumsprogrammet er travelt, med opptil flere høydepunkter: Det kongelige besøk per se, økumenisk jubileumsgudstjeneste, konserter og åpning av den nye Kystpilegrimsleden ved dronning Sonja. Miljøvernminister Ola Elvestuen (V) og riksantikvar Jørn Holme er også tilstede.

Hva ser biskop Nordhaug mest frem til?

– Det er selve jubileumsgudstjenesten ute på øyen Selja, i vakker natur og ved ruinene etter det gamle klosteret.  Jeg håper at mange vil delta, og at det blir en sterk markering av hva kirken og troen har betydd for vår del av landet gjennom 950 år – og enda litt til, sier Halvor Nordhaug, biskop av Bjørgvin i Den norske kirke.

Det er et travelt offisielt program – og selveste dronningen er tilstede. Finner biskopen, til tross for virvaret, likevel inspirasjon i omgivelser og seremoni?

– Det er alltid litt virvar ved en slik anledning. Når dronningen deltar, blir det ekstra mye oppmerksomhet. For oss er det en stor ære at Hennes Majestet kommer, det viser hvor viktig troen er for henne og hele kongefamilien. For meg er det som du kaller virvar, mangfold og liv – og det er positivt, sier biskop Nordhaug. Han skal holde prekenen under selve jubileumsgudstjenesten som begynner kl. kl. 11.30, søndag 8. juli.

Se det offisielle jubileumsprogrammet her. 

 

Sammen om det vesentligste

I jubileumsprekenen tar han opp at Bjørgvin bispedømme markerer sitt 950-årsjubileum på gammel katolsk – sågar hellig – grunn.

– I det første halve årtusen med kristendom i Norge, så var Den norske kirke en del av Den globale, katolske kirken. For oss var det en velsignelse å tilhøre det store, kristne fellesskap. I og med reformasjonen brøt fellesskapet sammen organisatorisk, men nå opplever vi stadig sterkere at vi deler det sentrale i troen: Den treenige Gud, Jesus Kristus, frelsen, dåpen, nattverden, kampen for menneskeverdet og en bedre fremtid for alle. Jeg opplever slike markeringer som viktige og veldig, veldig meningsfylte.

Biskop Nordhaug er takknemlig for at biskop Bernt I. Eidsvig deltar i markeringen.

– Det gir jubileet en ekstra dimensjon, både historisk og økumenisk, at den fremste leder for Den katolske kirke i Norge er med oss.

Han mener at økumeniske markeringer er betydningsfulle i dobbelt forstand:

– De viser på en svært synlig måte at vi står sammen om det vesentligste i troen og kristendommen. Samtidig markerer økumeniske gudstjenester at vi er påvei mot en kristen enhet, men at vi ennå ikke er fremme. På denne måten gir seremonien både anledning til glede, men også motivasjon til fornyet arbeid for kristen enhet.

Biskop Eidsvig deler sin biskop-kollegas positive tilnærming:

– Vi markerer noe som er felles: For Evangeliet og sakramentene er viktig for oss alle – og økumenisk samarbeid er i pave Frans’ ånd. Bortsett fra de ortodokse, står lutheranerne oss nærmest. Vi skal ikke glemme at det er avstand, men heller ikke la være og minne oss selv på at det er en stor nærhet mellom kirkene og de troende.

 

20160709_112118962_iOS.jpg

KATOLSK MESSE: Lørdag 7. juli arrangerer Vår Frue menighet i Ålesund valfart til klosterruinene, der de feirer Katolsk Seljumannamesse. Påmeldingsfrist er 1. juli. Se informasjon under.  Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, se stasunniva.blogspot.com.

 

Katolsk Seljumannamesse lørdag 7. juli

Lørdag 7. juli feirer Den katolske kirke Seljumannamesse, festen for Vestlandets skytshelgen St. Sunniva og hennes ledsagere, i klosterruinene på Selja. Vår Frue menighet i Ålesund organiserer katolsk pilegrimsvandring og messefeiring ved p. Ole Martin Stamnestrø.

På hjemveien stanser pilegrimene ved St. Jetmund kirke på Åheim, Vanylven. Det går buss fra Spar Larsgården, butikken like ved Vår Frue kirke. Bussen koster kr. 500. Etter messen på Selja er det satt av tid ute ved klosterruinene, slik at deltagerne kan spise sin egen medbragte niste og be i den hellige hulen. Påmeldingsfrist er søndag 1. juli. Se fullstendig program med praktisk informasjon her.

 

Les mer