Ny giv for de katolske skolene

  

Mgr. Olsen: – Vi  må fremelske gode katolske læreremner

TYDELIG INNSTILLING: Mgr. Torbjørn Olsen har ledet et utvalg som har utforsket de katolske skolene i Norges utfordringer. 6. desember 2019 overleverte utvalget sine forslag og anbefalninger til biskop Bernt I. Eidsvig.   

 

Visste du at det går ca. 1400 elever på katolske skoler i Norge idag? Nå har et utvalg ledet av mgr. Torbjørn Olsen tatt for seg spørsmålet om de norske katolske skolenes fremtid. Tydeligere styring og mer kompetanse er svaret.  

 

Tekst og foto: Petter T. Stocke-Nicolaisen

 

Kirkens fem skoler har over 200 ansatte, driftsinntekter på ca. 180 mill. kroner og er etablert i Arendal, Bergen, Bodø og Oslo. Kirken har drevet skole i Norge siden 1845.

– Hvorfor er det viktig for Kirken å drive skoler?

– Gjennom 13 viktige år i oppveksten er skolen, ved siden av familien, barnet eller ungdommens viktigste livsramme. Gjennom at vi driver skoler, kan vi med vårt tros- og verdisyn, vår menneskeforståelse og vår lange tradisjon være med på å gjøre denne ramme så god og tjenlig som mulig, sier mgr. Olsen, som også gjør oppmerksom på at Den katolske kirke har drevet skoler i hele verden lenge før det ble vanlig at det «sekulære» samfunnet påtok seg slike oppgaver.

– Våre katolske skoler rundt om i verden har i dag om lag 62 millioner elever, sier mgr. Torbjørn Olsen.

Utvalget han ledet har nå sluttført sitt arbeid, og fredag 6. desember 2019 overleverte mgr. Olsen innstillingen «Fremtidig styring av de katolske skolene» til biskop Bernt I. Eidsvig.

 

«Våre skoler er seg bevisst at de har et klart trosmessig og kirkelig utgangspunkt, og vi sier rett ut at den kristne tro er et viktig gode for menneskene.»

Mgr. Torbjørn Olsen

 

Katolsk skoleidentitet

Formålet med friskoleloven er at foreldre skal kunne velge andre skoler enn den offentlige, fordi de er forskjellig. Det er også derfor friskoler mottar støtte fra stat og kommune.

– Hvordan skal katolske skoler være anderledes enn andre skoler, for eksempel den offentlige?

– Våre skoler er seg bevisst at de har et klart trosmessig og kirkelig utgangspunkt, og vi sier rett ut at den kristne tro er et viktig gode for menneskene. Dertil kommer at for katolsk antropologi (menneskesyn) er hele mennesket viktig, og alt må holdes sammen. I den offentlige skole er man sikkert ikke uenig i dette. Men for oss vil det alltid være helt bærende. Selv vil jeg også tilføye at selv om våre skoler ikke skal være eliteskoler, er det viktig å kombinere det å hjelpe de dyktigste elever lengst mulig frem, og samtidig aktivt å verdsette ethvert lite fremskritt hos de svakeste elevene.

– Utvalget utreder også skoleprestens rolle også detaljert, fordi den er så viktig. Kan man i det hele tatt tale om en katolsk skole uten skoleprest og et rikt liturgisk liv?

– Praksis er så variabel at det vil være farlig å komme med absolutte svar. I Arendal og Bodø er forholdene så små at sogneprestene fungerer som skoleprester. Det er ingen dårlig løsning. Jo bredere man definerer «liturgisk liv», jo vanskeligere vil det nok være å si at en katolsk skole kan være uten et rikt liturgisk liv. Men det vil være vanskelig generelt å si hvor ofte elevene samlet må gå til messe, og hvordan de må engasjere seg i messen for å kalle skolen en katolsk skole. Derimot er det ingen tvil om at det gir en katolsk skole god identitet om elever og personale stadig ser prester og ordenssøstre synlig og aktivt til stede i skolens lokaliteter og aktiviteter – nesten uansett hva som er deres engasjement, mener utvalgsleder mgr. Olsen.

Petter Gjessing, rektor ved St. Paul gymnas i Bergen og utvalgsmedlem, forteller at St. Paul gymnas har laget en egen plan for hvordan de arbeider med skolens katolske identitet.

– Den blir gjennomgått og evaluert årlig. Samtidig arbeider vi med å synliggjøre skolens katolske profil gjennom undervisningen i det enkelte fag, sier han og poengterer at kristendomsfaget er særs viktig i så måte.

– Det er først og fremst ved økt kompetanse at vi kan videreutvikle og styrke vårt katolske særpreg. Det gjelder også lærerkompetansen. Det blir fremover lagt mer vekt på å kurse lærerne om katolsk kristendom, slik at de blir seg mer bevisst hva skolene står for.

 

Skolenes utfordringer

Sammenlignet med de offentlige skolene er våre skoler små og få. Dessuten er de – i en norsk protestantisk setting – sære. Begge deler skaper utfordringer.

– Hva mener utvalget er de katolske skolenes hovedutfordring?

– Personalpolitikken vil alltid være en stor utfordring. Det er lite gjennomtrekk av lærere ved våre skoler. Det betyr at lærerne trives godt der, men det betyr også at vi fort «bindes» for mange år ved en læreransettelse. Vi må derfor begynne alt i det katolske ungdomsmiljø med å fremelske gode læreremner også for våre skoler. Vi må fortsette blant lærerstudentene, og vi bør nok ha en noe mer målrettet samlet styring av ansettelsesprosessene enn det som til nå har vært praksis. Dertil kommer at det vil være viktig at samtlige lærere har en formell grunnleggende innsikt i katolsk lære, uansett hvilke fag de underviser i, sier mgr. Olsen.

Rektor Gjessing trekker frem økonomi som én av skolenes største utfordringer: 

– Vi får dekket 85 prosent av driftskostnadene, men mottar ingenting til bygg og vedlikehold. Det gjør at skolene i realiteten må greie seg med ca. 2/3 av ressursene som en offentlig skole har. Det gir oss store utfordringer med å få hjulene til å gå rundt, spesielt siden vi har en forpliktelse til å synliggjøre at vi er et alternativ til den offentlige skolen. Skolene er derfor svært takknemlig for gaver som er med på å opprettholde og videreutvikle vår katolske profil.

 

«Skal skolene fremstå som effektive, gode og lærende organisasjoner, krever det at vi har et overordnet og samlende organ.» 

Rektor Petter Gjessing

 

– Utvalget beskriver hvordan «tue-tenkning» og «alenegang» kan isolere og svekke den enkelte katolske skole og føre til mindre effektiv ressursbruk. Hvilke tiltak foreslår utvalget for å samle, styrke og effektivisere driften av skolene? 

– Et tyngre skolekontor som kan gi større samlet og individuell støtte til de enkelte skoler på det pedagogiske, personalmessige, juridiske og økonomiske område, har vært viktig for oss. Felles læreplaner (som vi også nå har) er en del av det ikke å skulle finne opp dette på hver skole. En del felles læremidler – spesielt i kristendomskunnskap – er også viktig. Det samme gjelder felles kurs og samlinger, både for skoleledelsene og for personalet ellers, forteller mgr. Olsen, som støttes av rektor Gjessing:

– Et skolekontor som koordinerer ressursbruken, vil bidra til at vi driver mer effektivt. Skolekontoret vil kunne legge til rette for samarbeidsarenaer, slik at vi unngår at skolene gjøre de samme oppgavene hver for seg. Skal skolene fremstå som effektive, gode og lærende organisasjoner, krever det at vi har et overordnet og samlende organ. Utvalget har foreslått en modell som vi mener ivaretar dette på en god måte, sier Gjessing ved St. Paul gymnas.

 

Felles statutter for skolene

Utvalget har også lagt frem forslag til nye standard-statutter som skal gjelde for alle Kirkens norske skoler. Statuttene vil bidra til å gjennomføre utvalgets forslag i praksis, altså i drfiten av skolene.

– Hva vil du trekke frem som nytt i statuttene (sammenlignet med gamle statutter)?

– Bestemmelsene om styresammensetning og tilsettingsorgan ved den enkelte skole er viktig. Representanter for foreldrene og de ansatte har etter friskoleloven rett til å være til stede ved møte i skolestyret. Da ser vi det som overflødig at de i tillegg skal være medlemmer av skolestyret ut fra statuttene, forklarer mgr. Olsen.

Kirkerettens krav om biskoppelig approbasjon (godkjennelse) av hver religionslærer er nå tatt med i statuttene, det samme gjelder kravet om at rektor ved tilsetting skal avlegge en særskilt troskapsed.

– Men det viktigste er nok ikke de nye standardstatuttene for den enkelte skole, men vårt forslag til statutter for skolekontoret som primært skal sikre at bispedømmets inntekter ved skolevirksomhet utelukkende skal komme denne virksomhet til gode, presiserer mgr. Olsen.

 

 

Katolske skoler i Norge

• St. Sunniva skole, Oslo, ca. 536 elever
• St. Franciskus skole, Arendal, ca. 240 elever
• St. Pal skole, Bergen, ca. 337 elever
• St. Paul gymnas, Bergen, ca. 244 elever
• St. Eystein skole, Bodø, ca. 80 elever

 

Utvalgets innstilling til biskopen

• Innstillingen ble overlevert 6. desember 2019
• Utvalget har bestått av mgr. Torbjørn Olsen (leder), sogneprest Pål bratbak, diakon Sindre Bolstad, skoleprest Lukas Lorf-Wollesen, skolestyreleder Dineke Tingstveit og rektor Petter Gjessing. Skoleråd Gjermund Høgh var sekretær.
• Utvalgets konklusjon og forslag (forkortet): 
  
  • Arbeidsgruppen anbefaler at av bispedømmets egenkapital skal kr 13 000 000 utgjøre Skolekontorets egenkapital (åpningsbalanse).
  • Arbeidsgruppen anbefaler at skolekontoret som økonomisk størrelse av biskopen opprettes som en pia fundatio non autonoma med navnet De katolske skoler.
  • Arbeidsgruppen anbefaler at biskopen gir statutter for De katolske skoler under ledelse av skolekontoret.
  • Arbeidsgruppen anbefaler at de enkelte skoler får nye statutter på grunnlag av standardstatutter som arbeidsgruppen har utarbeidet.
  • Arbeidsgruppen anbefaler at bispedømmet snarest går videre med prosessen med ansettelse av skoleråd (ny skoleråd er ansatt, red. anm.).
  • Arbeidsgruppen anbefaler at biskopen gir Skolekontoret i oppdrag å videreføre skolering av personell knyttet til utviklingsarbeid for skolens ansatte, herunder innføring av krav om formell kompetansegivende utdanning utfra skolens katolske egenart.