Den hellige Fiacre (~610 - ~670)

Skytshelgen for gartnere, blomsterhandlere, trikotasjehandlere, kobbersmeder, gjerdemakere, kistemakere, pakkere, pottemakere, tinnstøpere, teglbrennere, notarer og drosjesjåfører; mot hemorroider, fistula, sterilitet, hudsykdommer og veneriske sykdommer

Den hellige Fiacre (Fiachra, Fiachrach, lat: Fiacrius) ble født ca 610 i Irland. Hans opprinnelige navn er ukjent, men trolig Fiachra, et navn som var kjent i Irland. Han var opprinnelig munk i Kilfiachra i Irland, men ble en av de mange irer som søkte «eksil for Kristus». På midten av 600-tallet slo han seg ned som eneboer i Frankrike og bodde der til sin død. Han ble vennlig mottatt av den hellige biskop Faro av Meaux og fikk et stykke skog ved Breuil like utenfor Meaux, og legenden forteller at da han berørte det med staven, ble det forvandlet til en blomstrende hage. En annen variant sier at biskop Faro tilbød ham så mye jord han kunne pløye på en dag. I stedet for å bruke en vanlig plog, brukte han bare spissen av staven til å pløye jorden. Der slo han seg ned som eneboer, ryddet området for trær og busker og dyrket jorden. I tilslutning etablerte han også et herberge for reisende, og der er nå byen Saint-Fiacre-en-Brie. Han var høyt æret av folket.

Han var veldig streng i å nekte kvinner adgang fra sin egen klausur, og historier fortelles om ulykkene som hjemsøkte dem som kom inn på området, til og med etter hans død. Denne legenden som gjør ham til en kvinnehater både som levende og død, er muligens knyttet til at han er skytshelgen for de som lider av veneriske sykdommer.

Han døde ca 670 i Meaux. Hans kapell og etter hvert hans skrin i Meaux var mye søkt av de syke i mange århundrer, og hans forbønn ble påkalt spesielt av mennesker som led av hemorroider og fistula, som ble kalt «St. Fiacres onde». Han var også skytshelgen for gartnere på grunn av de fine grønnsakene han dyrket rundt sin eneboerhytte. Hans kult blomstret i Frankrike, men i hans hjemland Irland kom han ikke inn i martyrologiene før sent på 1100-tallet. Tilstedeværelsen av hans biografi i Nova Legenda Angliae viser at han var kjent i senmiddelalderens England.

Hans relikvier ble overført til katedralen i Meaux, hvor de fortsatt befinner seg. Dette var senteret for Fiacres kult som blomstret på 1600- og 1700-tallet. Blant kretsen av hans hengivne var Bousset og den hellige Vincent de Paul. Det ble meldt om mange helbredelser, blant annet av kong Ludvig XIII, som Anne av Østerrike tilla Fiacres forbønn. Hun besøkte hans skrin på en valfart i 1641. Da hestevogner til leie først dukket opp i Paris' gater i 1620, var deres holdeplass like ved Hôtel Saint-Fiacre, som muligens hadde sitt navn etter starten på pilegrimsruten til Meaux, og derfra kommer det franske navn fiacre på firehjuls kjøretøy, som er overtatt av drosjer.

Hans minnedag er 30. august, i Irland og Frankrike 1. september, mens han i Nova Legenda Angliae står på 18. august. Hans navn står i martyrologium Romanum. Hans emblem i kunsten er en spade, noen ganger har han en kurv grønnsaker med seg.

Kilder: Attwater/John, Farmer, Jones, Hallam, Schauber/Schindler, Attwater/Cumming - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden