VIGANÒ Carlo Maria (1941- )

Tidligere erkebiskop og apostolisk nuntius i USA (2011-16), eks­kommunisert 2024

Født: Carlo Maria Viganò ble født den 16. januar 1941 i Varese i provinsen Varese og erke­bispe­dømmet Milano i regionen Lombardia i Nord-Italia. Hans bror Lorenzo ble jesuittprest.

Prest: Han ble presteviet den 24. mars 1968 av biskop Carlo Allorio (1891-1969) av Pavia (1942-68). Han tok en doktorgrad i utroque iure (både kirkerett og sivil rett). Han trådte i Den hellige stols diplomatiske tjeneste i 1973 og arbeidet ved de pavelige diplomatiske stasjonene i Irak og i Storbritannia. Fra 1978 til 1989 arbeidet han i stats­sekretariatet i Vatikanet. Han ble den 4. april 1989 utnevnt til spesialutsending og Den hellige stols permanente observatør ved Europa­rådet i Strasbourg. I tillegg til morsmålet italiensk snakker fransk, spansk og engelsk.

Biskop: Han ble den 3. april 1992 utnevnt av den hellige pave Johannes Paul II (1978-2005) til titular­erke­biskop av Ulpiana og apostolisk nuntius i Nigeria. Han ble bispeviet den 26. april 1992 av pave Johannes Paul II, assistert av kardinalene Franciszek Macharski (1927-2016), erkebiskop av Kraków (1979-2005), og Angelo Sodano (f. 1927), statssekretær (1991-2006). Pave Johannes Paul II besøkte Nigeria i 1997 mens Viganò var nuntius der.

Viganò ble i 1998 utnevnt til delegat for de pavelige representasjoner, en koordinerende stilling i Statssekretariatet i Vatikanet som gjorde ham til personalsjef for den romerske kurien i tillegg til Vatikanets diplomater. Han ble den 16. juli 2009 utnevnt til generalsekretær for Den pavelige kommisjonen for Vatikanstaten og for Vatikanstatens Guvernement. I denne stillingen etablerte han sentraliserte regnskapsprosedyrer og ansvarlighet for kostnadsoverskridelser som bidro til å snu et underskudd på tilsvarende $10,5 millioner for Vatikanstaten til et overskudd på $44 millioner på ett år. I 2010 foreslo Viganò at Vatikanet skulle tre ut av Euro-avtalen for å unngå nye europeiske bankreguleringer. I stedet valgte å bli værende i Euro-avtalen og akseptere den nye granskingen som strengere bankreguleringer krevde.

Den 13. august 2011 informerte kardinal­stats­sekretær Tarcisio Bertone Viganò om at pave Benedikt ville utnevne ham til nuntius i USA. Nyhetsbyrået Reuters meldte at Viganò protesterte mot å bli forflyttet. Vatikanet publiserte utnevnelsen den 19. oktober 2011, og Viganò ble den 14. pavelige utsendingen til USA siden opprettelsen i 1893 og den femte til å tjene som diplomatisk representant etter at bilaterale diplomatiske forbindelser ble etablert i 1984. Viganò uttalte at han ønsket utnevnelsen velkommen og understreket at embetet som nuntius i USA var «viktig, enormt og delikat». Viganò valgte 19. oktober for annonseringen siden det var festen for De nordamerikanske martyrene.

Snart skulle «Vatileaks»-skandalen avsløre noe av spillet bak kulissene. Sent i januar 2012 ble det sendt et tv-program i Italia med navnet Gli intoccabili («De uangripelige»), som hevdet å avsløre konfidensielle brev og memoranda fra Vatikanet. Blant dokumentene var brev skrevet til paven og kardinalstatssekretæren av Viganò, hvor han klaget over korrupsjon i Vatikanets finanser og en ærekrenkende kampanje mot ham. Viganò ba om ikke å bli overflyttet for å ha avslørt angivelig korrupsjon som kostet Den hellige stol millioner i høyere kontraktspriser. Et av brevene avslørte at Viganò hadde gått over Bertones hode og klaget direkte til pave Benedikt, og for dette arrangerte Bertone Viganòs flytting til Washington.

Den 4. februar 2012 publiserte fire tidligere og daværende toppledere i guvernementet en felles uttalelse som avviste påstandene om korrupsjon. De fire var kardinal Giovanni Lajolo (president emeritus), kardinal Giuseppe Bertello (president), biskop Giuseppe Sciacca (generalsekretær) og Msgr. Giorgio Corbellini (visegeneralsekretær emeritus). Kardinal Velasio De Paolis, president emeritus for Prefekturet for den Hellige Stols økonomiske anliggender (2008-11) sa: «Ut fra det jeg vet, tror jeg ikke at det var egentlig korrupsjon», men innrømmet muligheten for det kunne være «tilfeller av en mangel på korrekthet». Den velinformerte vatikanisten John L. Allen mente at grunnen til Viganòs forflytning kunne ha handlet mer om personlighet enn om politikk. Han mente at det ikke syntes å være snakk om «en modig varsler som prøver å avsløre ugjerninger eller mane til reform. Motivene virker mer personlige og politiske».

I januar 2016 sendte han paven sin avskjedssøknad i henhold til kirkeretten da han fylte 75 år den 16. januar. Den 12. april 2016 innvilget pave Frans Viganòs søknad og utnevnte erkebiskop Christophe Pierre (f. 1946) til ny nuntius i USA etter å ha vært nuntius i Mexico (2007-16).

Ekskommunisert «latae sententiae» i samsvar med kirkerettens kanon 1364 § 1 den 4. juli 2024 for å ha forlatt fellesskapet med Romas biskop og Den katolske kirke.

Kompilasjon og oversettelse: p.Per Einar Odden - Opprettet: 22. oktober 2009 – Oppdatert: 8. januar 2018