Den hellige Deiniol av Bangor (~535-~584)

Den hellige Deiniol (wal) (eng: Daniel; lat: Dainiolus), også kalt Deiniol Gwyn, ble født rundt 535 [kilden Bautz sier 510] og var en gang en svært populær helgen i Wales. Der ble han kjent som Deiniol Wyn («salige Daniel»), men relativt få detaljer er bevart om ham. Hovedkilden er Legenda novem lectionum de Sancte Daniele, episcopo Bangorensi, som ble kopiert fra et gammelt manuskript av Sir Thomas Williams fra Trefriw i 1602. En kilde kaller ham Arvonius (fr: Arvoin), mens han æres i Bretagne som Saint Denoual.

Deiniol ble sagt å være etterkommer etter den hellige Coel Hên (ca 350-ca 420) («den gamle») eller Coel Godebog (lat: Caelius Votepacus), en keltisk høvding fra det nordlige Britannia; familien skal ha kommet fra Strathclyde i Skottland. Hans far var kong Dunaut (Dinothus) av The Northern Pennines, sønn av Pabo Post Prydain (Prydyn) og hans hustru Dwywai, datter av Lleenog. Deiniol var bror av de hellige Cynwyl og Gwarthan, og han ble far til den hellige Deiniolen eller Deiniol den yngre, men hans hustrus navn nevnes ingen steder.

Pabo og hans familie ble beseiret og utvist fra Dunoting, og da de hadde mistet sine territorier i det nordlige Britannia, flyktet de til Wales, hvor de ble godt mottatt av kong Cyngen ab Cadell Deyrnllwg av Powys, som ga dem land, og hans sønn og etterfølger Brochwel Ysgythrog giftet seg med Arddun, Pabos datter. Hans sønn, Deiniols far, gikk i kloster og ble abbed Dunod Fawr (Dunawd Fwr).

Det meste av Deiniols aktivitet synes å ha foregått i Wales. Han var fetter av den hellige Asaph av Llanelwy og Ardunn, mor til den hellige Tysilio av Meifod. Han og hans brødre Cynwyl og Gwarthan skal ha vært disipler av den hellige Cadoc av Llancarfan, som sendte dem for å grunnlegge klosteret Bangor Iscoed (Bangor-Is-y-Coed) ved elven Dee i Flintshire (dagens Bangor-on-Dee) under beskyttelse av hans onkel, den hellige kong Brochwel Ysgythrog (Brochfael) (d. ca 560). Hans tilnavn Ysgythrog («hundetann» eller «av støttennene») skyldtes trolig at han hadde svært utstående tenner. Deiniols aldrende far kan ha blitt abbed der. Noen kilder sier at det var han som grunnla klosteret, med sine tre sønner som assistenter.

Deiniol fikk tilnavnet «Daniel av Bangor-ene» fordi han også fikk æren for senere å ha grunnlagt klosteret Bangor Fawr i kongeriket Gwynedd ved Menai-stredet mellom Anglesey og det walisiske fastlandet, hvor han fikk land av kong Maelgwyn av Gwynedd. Maelgwyn utstyrte klosteret med land og privilegier og opphøyde det senere til det offisielle setet for en biskop, med et bispedømme som omfattet hele fyrstedømmet Gwynedd. Deiniol tilbrakte sine resterende dager der som abbed og biskop.

Klosteret Bangor ble ifølge den hellige Beda den ærverdige (ca 673-735) det mest berømte klosteret i den britiske kristenheten og vokste til over 2 000 munker. Men de ble massakrert i slaget ved Chester rundt 615 av den hedenske kong Ethelfrid av Northumbria (Æthelfrith) (593-616). Abbeden, den hellige Deiniol den yngre, slapp imidlertid unna.

Klosteret Bangor Fawr i Carnarvonshire ble utgangspunktet for middelalderens (og det nåværende anglikanske) bispedømmet Bangor. Senere ble Deiniol regnet som «første biskop av Bangor» (i Gwynedd), og hans antatte innflytelsesområde var dette territoriet. Kildene varierer når det gjelder hvem som bispeviet Deiniol – de tre kandidatene er de hellige Dyfrig av Wales, Teilo av Llandaff og David av Wales. David skal angivelig ha sendt Deiniol til Gallia for å imøtegå en gjenoppblomstring av pelagianismen. Dette kjetteriet kan også ha vært temaet for den berømte synoden i Llanddewi Brefi i Cardigan rundt 545, selv om den mer sannsynlig handlet om botsdisiplin.

I den biografien Rhygyfarch (Ricemarch) skrev om David, fortelles det at det var de to biskopene Deiniol og Dyfrig som til slutt fikk overtalt David til å delta sammen med dem på synoden, og det er verdt å merke seg at Deiniol ble regnet som sammenlignbar med de to andre walisiske biskopene. På denne synoden i Brefi skjedde den anakronistiske overføringen av «metropolittstatusen» som erkebiskop av Wales fra Dyfrig til David. Da Deiniol kom tilbake fra Gallia, blir det sagt at han grunnla kirker i Llandeiniol i Dyfed og Llanfor og Llanuwchllyn nær Llyn Tegid (Lake Bala).

Deiniol døde en 11. september rundt 584 og ble gravlagt på Ynys Ynlli (Bardsey Island). Noen forfattere skriver at han døde i 544, andre i 554, mens Annales Cambriae fra 900-tallet sier at det skjedde i 584. Men også denne datoen betraktes av nyere forskning som for tidlig.

Den middelalderske katedralen i Bangor Fawr i Gwynedd er viet til Deiniol, og kirker viet til ham kan finnes over hele Wales, for eksempel i Marchwiel (wal: Marchwiail) og Worthenbury (Clwyd), i Llanuwchllyn og Llanfor nær Llyn Tegid (Lake Bala) og noen få steder i Sør-Wales, inkludert en i Itton i Monmouthshire, som tidligere het Llandeiniol. Kirkene i Hawarden i Flintshire og Llangarron i Herefordshire er også viet til Deiniol. Alle kirkededikasjonene er kanskje grunnen til at den store liberale statsministeren W.E. Gladstone dediserte sitt berømte bibliotek til ham i Hawarden ved Chester.

Hans minnedag er dødsdagen 11. september i bispedømmet Menevia, men han nevnes på flere datoer, som for eksempel 23. november og 10. desember. Hans kult var populær i Wales og i Bretagne. Mange av mirakelhistoriene som blir fortalt av Deiniol inneholder de hevnende elementene som er så karakteristisk for så mye av den keltiske hagiografien. De to Bangor i Wales må skjelnes fra det berømte irske klosteret i grevskapet Down.