Den hellige Johannes den hårete (d. 1580)

Den hellige Johannes (ru: Ivan; Иван) ble født en gang tidlig på 1500-tallet i Russland. Han levde i Rostov Velikij («store Rostov»), en gammel by i Jaroslavl oblast nord for Moskva, som ikke må blandes sammen med byen Rostov ved Don, som ble grunnlagt på 1700-tallet. Han var en såkalt «narr for Kristi skyld» eller jurodivyj (ru: юродивый).

Jurodivye var menn som ved sin meningsløse oppførsel og påtatte dumskap med hensikt søkte å oppnå forakt og til og med hån fra sine medmennesker, for eksempel gikk de rundt halvnakne eller til og med helt nakne og tigget til livets opphold. De var spesielt vanlige i Russland, hvor de på 1500-tallet hadde en viss sosial innflytelse, og de opptrådte igjen på 1800-tallet. Dette er en spesiell form for ortodoks askese, og noen av disse jurodivye ble helligkåret av den russiske kirken, som den hellige Basilios den Velsignede (1468-1557).

Johannes hadde tilnavnet «den store dumrian» og led mange prøvelser og sorger. Han hadde ikke noe permanent sted å bo, men hvilte noen ganger ut hos sin åndelige far, en prest ved kirken for den aller helligste, eller hos en av de eldre enkene. Han hadde «en mengde hår på hodet» og ble derfor kalt «den hårete».

Johannes levde i ydmykhet, tålmodighet og uopphørlig bønn og næret mange mennesker åndelig, blant dem den hellige eremitten Irenark av Rostov (1547-1616), og de to oppmuntret hverandre gjennom åndelig samtale. Etter et lang og asketisk liv døde Johannes den 3. september 1580 og ble gravlagt i tråd med sine siste ønsker ved siden av kirken St. Blasius, bak alteret. Det skjedde mange helbredelser ved hans grav, og han fikk snart tilnavnet «den nådefulle», også i forbindelse med minnet om den hellige patriark Johannes den nådefulle av Alexandria (lat: Ioannes Misericors) eller Johannes Almissegiveren (ca 560-619), hvis navn han delte.

Hans minnedag er dødsdagen 3. september, men også 12. november, som er Johannes Almissegiverens minnedag.