Den hellige Cajetan Catanoso (1879-1963)

Den hellige Cajetan Catanoso (it: Gaetano; lat: Caietanus) ble født den 14. februar 1879 i Chorio di San Lorenzo i regionen og erkebispedømmet Reggio Calabria i Sør-Italia. Hans foreldre var Antonio Catanoso og Antonina Tripodi, velstående landeiere og fromme, eksemplariske kristne. Han ble døpt samme dag og i 1882 ble han fermet (konfirmert).

Allerede som tiåring ble han klar over sitt prestekall og begynte på erkebispedømmets presteseminar i Reggio. Etter å ha avsluttet sin formasjonsperiode ble han presteviet den 20. september 1902 av kardinal Gennaro Portanova. I to år var hans ordensprefekt ved presteseminaret før han i 1904 ble utnevnt til sogneprest i Pentedattilo øst i regionen, hvor han ble til 1921.

Mens han tjente som sogneprest, fikk han ry for hellighet. Han hadde en sterk følelse av verdens synd og behovet for soning, noe han uttrykte i andakten til Jesu hellige Ansikt. I sin menighet etablerte han i 1919 et broderskap for Det hellige Ansikt, la Pia Unione del Volto Santo, og i 1920 startet han tidsskriftet «Det hellige Ansikt». Han fremmet også foreningen «fattige klerikere», som arbeidet for å fremme prestekall.

I 1921 ble p. Catanoso sogneprest for menigheten Santa Maria de la Candelaria i Reggio Calabria. Der gjenopplivet han de eukaristiske og marianske andaktene, og han fremmet katekesen og det som gikk under betegnelsen «korstoget» mot blasfemi og profanering av festdager. Han oppmuntret til folkemisjoner, særlig i fastetiden og i mai måned, og han organiserte omreisende grupper av prester som var villige til å reise rundt til menighetene under slike folkemisjoner og preke og høre skriftemål.

Fra 1921 til 1950 var Cajetan skriftefar i forskjellige ordensinstitutter og i fengselet i Reggio Calabria. Han var også sykehusprest og åndelig veileder på erkebispedømmets presteseminar. I 1929 viet han seg som «en kjærlighetens offergave» til Jesu Hellige Hjerte. I 1950 flyttet han hovedkvarteret for broderskapet for Jesu ansikt til Reggio Calabria.

Dette ble en formell grunnleggelse i 1934 som kongregasjonen «Døtre av den hellige Veronika av Det hellige Ansikt» (Congregazione delle Suore Veroniche del Volto Santo), som i særlig grad skulle vie seg til gudstjeneste, bønn, katekese og nestekjærlighet, spesielt overfor barn, ungdom, prester og eldre. Det første huset ble åpnet i Riparo i Reggio Calabria, og de første søstrene ble ikledd drakten i 1935.

Cajetan viste stor ro da erkebiskopen ved en anledning begrenset kongregasjonens virksomhet. De konstitusjonene han hadde skrevet for kongregasjonen, fikk biskoppelig approbasjon den 25. mars 1958. Til slutt ble det bygd en helligdom til ære for Det hellige ansikt ved siden av moderhuset til Veronikasøstrene i utkanten av Reggio Calabria.

Den avgjørende innflytelsen i hans liv var den salige Aloisius Orione og hans «Lille verk av Det guddommelige forsyn», som skulle gi hjelp til de mest trengende, uansett hvem og hvor de var: slumbeboere, foreldreløse eller jordskjelvofre. Det «Lille verket» var inspirasjonen til Veronikasøstrene og deres misjon til de mest forlatte delene av landet og samfunnet. Før Don Catanoso døde, hadde han skissert ideen til en prestekongregasjon som skulle bli kjent som Cirenei «kyreneerne», etter Simon av Kyrene, som ganske enkelt skal være tilgjengelig for postering i de mest avsidesliggende områdene av et bispedømme etter biskopens ønske.

Cajetan Catanoso døde den 4. april 1963 i Reggio Calabria, 84 år gammel, etter å ha tilbrakt sine siste dager i kontinuerlig bønn. Hans ry for hellighet økte gradvis.

Den hellige Cajetan Catanosos relikvier.

Hans saligkåringsprosess ble åpnet i 1981. Den 3. mars 1990 ble hans «heroiske dyder» anerkjent og han fikk tittelen Venerabilis («Ærverdig»). Den 25. juni 1996 undertegnet pave Johannes Paul II (1978-2005) dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som godkjente et mirakel på hans forbønn. Han ble saligkåret av paven den 4. mai 1997 i Roma. Den 20. desember 2004 undertegnet pave Johannes Paul II et dekret fra Helligkåringskongregasjonen som godkjente et nytt mirakel på hans forbønn, noe som åpnet veien for hans helligkåring. Han ble helligkåret i Roma den 23. oktober 2005 av pave Benedikt XVI sammen med fire andre i denne pavens første helligkåringsseremoni. Hans minnedag er dødsdagen 4. april.