Den hellige Onofrios ( -~400?)

Skytshelgen for München; for vevere; for kveg

Den hellige Onofrios (Onophrius, Onofrius, Onuphrius, Onufrius, Honofrius, it: Onofrio, fr: Onofre, eng: Humphrey) var sønn av en egyptisk stammefyrste og en skal ha levd som eneboer i den tebanske ørkenen i Øvre Egypt i 70 år, fullstendig alene og i den strengeste askese. Andre kilder skriver at han levde alene i 60 år - i de første 20 år levde han av vann og brød, de neste 20 år av frukt og urter, og i de siste 20 år brakte en engel ham føde fra himmelen.

I den tebanske ørkenen levde det mange eneboere i de første kristne århundrene, og deres liv var strengere enn det er mulig å forestille seg. Den siste av dem var den hellige Pafnutios, en elev av den hellige Makarios den Store (ca 300-390), og han skrev Onofrios' biografi. Pafnutios den Stores biografi sier at han døde ca 356, så man mener nå at den Pafnutios som skrev Onofrios' biografi, var Pafnutios av Wadi Natrun (Sketis).

Det fortelles at Pafnutios rundt år 400 besøkte eremittene i Theben i Egypt for å finne ut om eneboerlivet var noe for ham. Da møtte han Onofrios, som fortalte ham sin livshistorie. Han sa at han hadde vært munk i det strenge klosteret Hermopolis nær Theben med 100 munker , men at han hadde forlatt det for å bli eneboer, og det hadde han vært i 70 år. Etter at mat på mirakuløst vis hadde åpenbart seg, priste de Gud hele natten. Om morgenen fortalte Onofrios Pafnutios at Herren hadde fortalt ham at han skulle dø og at Pafnutios var sendt for å gravlegge ham.

Så utåndet Onofrios til bruset av himmelsk musikk og englesang. Det var en 12. juni (?) ca 400. Pafnutios gravla ham i en hule i fjellsiden, og deretter forsvant stedet straks, som for å fortelle Pafnutios at han ikke skulle bli der. Historien ble skrevet ned av en av hans munker og var populær allerede på 500-tallet.

Onofrios' minnedag er 12. juni og hans navn står i Martyrologium Romanum. I den koptiske kirke startet kulten for Onofrios alt på 600-tallet. Gjennom korsfarerne ble kulten ført til vesten, hvor han ble høyt æret i århundrene etter. Han regnes for den eneste av ørkenfedrene som blir tilskrevet en egen kult i vesten. Relikvier befinner seg i München og i Braunschweig, etter at hertug Heinrich Löwe i 1171 hadde brakt dem med fra Det hellige Land. En kirke til Onofrios ære (Sant' Onofrio) ble reist på Janiculum-høyden i Roma på 1400-tallet.

Han var en svært populær helgen i middelalderen, både i øst og vest. Han er skytshelgen for vevere, trolig fordi «han var kun ikledd et lendeklede av fikenblader og sitt eget kroppslange hår». Slik fremstilles han også som oftest og med attributtene lenke, kors, hostie, krone eller septer. Han avbildes også med en engel som bringer ham eukaristien eller brød, med en krone ved føttene eller med to løver som begraver ham - en sammenblanding med historien om den hellige Paul eremitt som blir fortalt i den hellige Hieronymus' biografi om Antonius.