Den hellige Paulinus skal ha blitt født ca år 300 og stammet fra en fornem familie i Aquitania. Han kom sammen med biskop Maximinus til Trier i det nåværende Tyskland, og mottok prestevielsen av ham. I 346 ble han Maximus' etterfølger som biskop av Trier.
I 353 ble han forvist av keiser Konstantius II, sammen med den hellige Eusebius av Vercelli og andre, fordi han gikk imot arianismen og på konsilet i Arles var den eneste som nektet å være med på fordømmelsen av Alexandrias patriark Athanasius, som mindre enn ti år tidligere hadde tilbrakt sitt første eksil i Trier. Han ble sendt i eksil til Frygia, i dag det vestlige Tyrkia, og der døde han den 31. august 358, etter et femårig eksil fullt av ydmykelser og forsakelser. Han døde en naturlig død, men æres som martyr på grunn av sine lidelser i eksil.
Biskop Felix av Trier (386-98) hentet på slutten av 300-tallet sin forgjengers relikvier tilbake til Trier i en kiste av sedertre, rundt 30 år etter hans død. De ble bisatt i krypten i kirken St. Paulin. Senere ble den kostbare kisten, som det i dag bare er bevart deler av, overført til en sarkofag, hvor man i 1072 fant igjen benene. I årene 1402 og 1883 ble treskrinet igjen åpnet.
Hans minnedag er 31. august. Bispedømmet Triers avis heter Paulinusblatt.