Den hellige Trumwin (Trumwine, Trumma, Tumma; lat: Trumwinus, Triumwini, Trumuini) levde på 600-tallet i Nord-England. Nesten alt det vi vet om ham, kommer fra den hellige Beda den ærverdige. Da den hellige erkebiskop Theodor av Canterbury (ca 602-90) i 678 delte den hellige Wilfrid av Yorks (634-ca 709) bispedømme York i fire over Wilfrids hode, ble det etablert biskoper for Deira (med sete i York), Bernicia (med sete i Hexham) og Lindsey (Sidnacester). Theodor konsekrerte i 678 tre nye biskoper i Wilfrids egen katedral: Den hellige Bosa av York (d. 705), den hellige Eata av Hexham (d. 686) og Eadhead av Lindsey.
Tre år senere ble det opprettet enda tre nye bispedømmer. Lindsey hadde blitt gjenerobret av Mercia, så Theodor flyttet biskop Eadhead til et nyopprettet bispesete i Ripon. Lindisfarne ble utskilt fra Hexham, og et bispedømme ble opprettet i det piktiske landet som nylig var erobret av Northumbria. Trumwin ble valgt til biskop av det sistnevnte setet og ble konsekrert av Theodor. Han etablerte sitt sete og et kloster i Abercorn i Linlithgowshire ved Firth of Forth. Senere grunnla han et kloster i Lothian ved Firth of Forth. Han var også en av dem som i 685 fulgte Theodor og kong Egfrid til Farne for å overtale den hellige Cuthbert (ca 634-87) til å la seg vie til biskop av Hexham. Fordi han var konsekrert som misjonsbiskop til pikterne, ble han senere betraktet som den første biskopen av Whithorn i Galloway.
Trumwins episkopat ble svært kort. Etter det katastrofale slaget ved Nechtansmere i 685, da kong Egfrid (Ecgfrith) av Northumbria (670-85) ble drept, ble mange av engelskmennene enten drept eller tatt som slaver, men noen slapp unna. Blant flyktningene var Trumwin og hans munker. De flyktet til Whitby, som var et dobbeltkloster, og under den hellige abbedisse Elfleda (653-714) levde Trumwin «et liv i askese til nytte for mange ved siden av ham selv». Abbedisse Elfleda betraktet Trumwin som «en stor trøst i hennes eget liv». Hans munker ble spredt på flere klostre. I 684 var Trumwin til stede på synoden i Alne, som Beda forteller om, muligens den samme som synoden i Twyford.
Bede forteller at Trumwin tilbrakte mange år med nyttig arbeid i Whitby før han døde der rundt 704 og ble gravlagt i kirken St Peter’s der. Hans relikvier ble på 1100-tallet skrinlagt sammen med relikviene av kong Oswiu og abbedisse Elfleda. Det synes ikke å finnes noen tidlige opplysninger om hans fest, men Wilsons martyrologium oppgir 10. februar. Det ene charteret som tilskrives ham, er et «klart falskneri» (Haddan and Stubbs, III, 166).
John Leland, som reiste rundt i England på 1540-tallet, kopierte en liste over engelske helgengraver «fra en liten bok over steder hvor helgener hviler i England» (E libello de locis, quibus S. in Angl[ia] requiescunt). Der står det: In monasterio Streneshaul, Hilda abbatissa, S. Ælfleda, et pater eius rex Oswius, et mater eius Eanflede, et pater matris eius Edwinus, et Trumwinus episcopus, cum multis aliis («I klosteret i Whitby, Hilda, abbedisse, St. Elfleda, og hennes far kong Oswiu, og hennes mor Enfleda, og hennes mors far Edwin, og Trumwin, biskop, med mange andre») (Nicholas Grant, 'John Leland’s List of «Places where Saints Rest in England»', Analecta Bollandiana, 122:2 (2004), s 386). De fem første av disse seks helgenene (Oswiu regnes ikke som helgen) er en familiegruppe. Hilda opptrer også i Hugo Candidus’ latinske krønike om Peterborough Abbey fra midten av 1100-tallet, som bygger på listen over helgengraver fra første halvdel av 1000-tallet, «On the Resting-Places of the Saints», eller på gammelengelsk Secgan be þam Godes sanctum þe on Engla lande ærost restan.
Kilder: Attwater/Cumming, Farmer, Benedictines, Bunson, Grant, KIR, CE, CSO, Infocatho, en.wikipedia.org, celt-saints - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 20. april 1998