Skytshelgen for soldater og armeer; ved storm; i kamper
Den hellige Theodor (gr: Theodoros = «Guds gave») ble født på slutten av 200-tallet av kristne foreldre i Armenia eller Syria. Han skal ha vært rekrutt i den romerske hæren under keiser Maximian (286-305 og 307-08), derfor tilnavnet Tiro (eller Tyro) (= «Rekrutten»). Han æres ved siden av de hellige Georg og Demetrius som en av østens tre store «soldathelgener». Men det er ikke helt sikkert at han i det hele tatt var en soldat.
Legenden forteller at han var en overbevist kristen som allerede som ung mann trådte inn i den romerske hæren. Snart etter satte keiser Maximians grusomme kristenforfølgelser inn. Likevel holdt Theodor ikke sin kristentro hemmelig, selv om han var klar over faren. Hans legion overvintret i Amaseia i Pontus i Lilleasia da det kom ordre om at alle skulle delta i hedensk gudsdyrkelse. Theodor nektet, og ble snart arrestert og ført for legionens tribun og stattholderen for provinsen Pontus i Euchaïta ved Amaseia.
De spurte ham hvorfor han proklamerte sin tro på Jesus Kristus selv når de romerske myndighetene truet de som gjorde det med døden. Theodor svarte: «Jesus Kristus er min eneste Gud. Siden dere misliker mine ord så mye: hvorfor skjærer dere ikke tungen av meg. Det finnes ikke det lem jeg ikke er villig til å ofre hvis Gud krever det». Verken tribunen eller guvernøren ønsket å drepe sin nye rekrutt, så de sendte ham tilbake til leiren, fast bestemt på å prøve å omvende ham til hedendommen senere.
Theodor mente nå at tiden var kommet til en offentlig demonstrasjon av sitt hat til avgudsbildene, så han dro til sentrum av Amaseia, hvor det var bygd et tempel for gudmoderen Kybele, og satte fyr på det. Selv nå var guvernøren og tribunen tilbøyelige til å være overbærende. De lokket den unge soldaten med at han ville bli gjort til en av Kybeles prester hvis han bare ville fornekte Jesus. Theodor påpekte at de hedenske prestene var de mest klanderverdige av alle, siden de førte de andre vill.
Da dømte myndighetene ham til å bli pisket, men han kom ikke med noen smerteskrik da huden brast. Deretter ble huden revet av kroppen med spisse haker. Han tilbrakte enda en tid i fengsel og ventet på dommen, som bestemte at han skulle brennes levende. I fengselet ble han styrket av himmelske visjoner. Den 17. februar 306 ble den unge rekrutten kastet i en ovn. En god kristen kvinne ved navn Eusebia berget hans legeme fra flammene og bisatte det.
Det var nokså sikkert en martyr rundt år 306 ved navn Theodor, og han ble æret fra 300-tallet. Hans grav i Euchaïta i Lilleasia ble et viktig valfartssted. I 971 fikk byen Euchaïta navnet Theodoropolis, «Theodors by», etter at keiser Johannes I Tsimiskes (969-76) tilskrev ham æren for seieren over russerne ved Dorystolon den 17. februar 971. I dag heter byen Çorum ved Amasya i Tyrkia. Over graven lot den bysantinske keiseren Anastasios I (491-518) bygge en valfartskirke. Takket være sin store skytshelgen fikk den i middelalderen stadig større betydning.
I østkirken regnes han som Stormartyr (Megalomartyr), og kirker til hans ære ble bygd i hele riket. En lovtale som tilskrives den hellige Gregor av Nyssa, understreker hans enorme antall undergjerninger, og der blir han påkalt «som en soldat [for å] forsvare oss». En kamp med en drage er tilskrevet ham før Georg. Siden 800-tallet ble hans fest også vanlig i vest, og i Roma er kirken San Teodoro ved foten av Palatin-høyden viet til ham. Korsfarerne adopterte ham som sin skytshelgen i kamp.
Theodor var skytshelgen for Venezia før evangelisten Markus avløste ham i middelalderen. Foran Dogepalasset står det fortsatt to mektige søyler: på den ene evangelistens bevingede løve, og på den andre martyren Theodor med dragen, som mange turister tror er den hellige Georg. Relikvier av Theodor kom til Venezia, Brindisi og Gaeta, trolig via korsfarere, og ble også overført til Chartres. Hans legende finnes avbildet i mosaikken i Markuskirken i Venezia og de 1200-talls glassmalerier i Chartres.
Den hellige Theodor Stratelates («Generalen») er nesten helt sikkert en duplikat av Theodor Tyro. Denne konstruksjonen ble foretatt på 900-tallet for å rydde opp i en del forviklinger i helgenlegenden, som da var blitt svært kompleks på grunn av lite troverdige utbroderinger.
Theodor Tiros minnedag er 9. november, mens han i øst feires den 17. februar, årsdagen for slaget ved Dorystolon. Minnedagen finnes i den romerske kalenderen under 9. november, i Sarum-kalenderen og mange kalendere i middelalderske klostre. Kulten ble henvist til lokale kalendere i 1969. Han fremstilles som ridder eller soldat, med skjold, lanse, kors, flammende fakkel foran et brennende tempel, med bål, martyrpalme eller nedlagt drage (eller krokodille).