Den hellige Withburga av Dereham (d. ~743)

Etter at hennes far og bror ble drept i et slag i 654, flyttet Withburga til Dereham, som nå er en markedsby i Norfolk, men den gangen var det et ukjent og avsidesliggende sted. Der samlet hun noen hengivne kvinner og grunnla en kommunitet. Hun begynte byggingen av en kirke og et kvinnekloster, men hun døde før bygningene var fullført. Hun døde den 17. mars rundt 743 og ble gravlagt på kirkegården i East Dereham med vanlig monastisk enkelhet. Men 55 år senere ble hennes grav åpnet og hennes legeme skrinlagt i sognekirken, og det ble da funnet å være like friskt.

I 974 sørget abbed Brithnoth av Ely for at Withburgas relikvier ble stjålet under påskudd av at Withburga ville ha ønsket å bli gravlagt ved sine mer berømte søstre. En gruppe av hans munker dro i hemmelighet om natten til Dereham, etter å ha fått tillatelse fra den hellige kong Edgar av England og den hellige biskop Ethelwold av Winchester. De fjernet legemet og kjørte det på sine vogner tre mil til elven Brandun. Derfra fortsatte de reisen med båt, til forferdelse for mennene fra Dereham, som hadde fulgt etter dem, men nå bare hjelpeløst kunne se på at deres største skatt forsvant.

Legemet ble gravlagt på nytt i Ely, men det ble ikke undersøkt om det var like friskt, ettersom det kunne ha tatt glansen fra Etheldreda. I 1102 ble Withburgas relikvier flyttet inn i den nye delen av kirken og gravlagt ved høyalteret, hvor de i 1106 fikk selskap av knoklene til de tre andre helgenene fra Ely, søstrene Etheldreda og Sexburga samt Sexburgas hellige datter Ermengild. Legemene av Sexburga og Ermengild var redusert til støv, bortsett fra knoklene, mens Ethelburgas var helt og Withburgas var ikke bare helt, men friskt og med bøyelige lemmer.

John Leland, som reiste rundt i England på 1540-tallet, kopierte en liste over engelske helgengraver «fra en liten bok over steder hvor helgener hviler i England» (E libello de locis, quibus S. in Angl[ia] requiescunt). Der står det: In monasterio Heliensis, S. Etheldrida, S. Wiburga, S. Sexburga soror eiusdem, S. Erminilda filia Sexburgae («I klosteret Ely, St Etheldreda, St Withburga, St Sexburga, søster av den samme, St Ermengild, datter av Sexburga») (Nicholas Grant, 'John Leland's List of «Places where Saints Rest in England»', Analecta Bollandiana, 122:2 (2004), s 382).

Etheldreda, Withburga og Sexburga nevnes også i to helgenlister som bygger på listen over helgengraver fra første halvdel av 1000-tallet, «On the Resting-Places of the Saints», eller på gammelengelsk Secgan be þam Godes sanctum þe on Engla lande ærost restan, nemlig Hugo Candidus’ latinske krønike om Peterborough Abbey fra midten av 1100-tallet og Breviate of Domesday, som er vedlagt Geoffrey Gaimars Description on Britain på normannerfransk fra 1300-tallet. Deres navn finnes også i den sene middelalderkatalogen over engelske helgener, Cathalogus Sanctorum in Anglia Pausancium fra 1300-tallet. Ermengild nevnes imidlertid bare hos Hugo Candidus.

Withburgas minnedag er dødsdagen 17. mars, med en translasjonsfest den 8. juli, som mange steder er hovedfesten. I det nye Martyrologium Romanum (2001) minnes hun den 17. mars. I Cambridge feires hun den 18. april ifølge Cathalogus Sanctorum in Anglia Pausancium. I kunsten bærer Withburga en kirke som kan ha inskripsjonen Ecclia de Estderham, mens hennes attributt i er et tamt dådyr, som historikeren William av Malmesbury (ca 1080-1143) beskriver som hennes ledsager i eneboertilværelsen som sørget for melk til henne. Hun æres i Barham, Burlingham og Dereham i Norfolk. Kirken i Holkham er viet til henne.