Den hellige Wulfrida (Wulfthryth, Wulfritha, Wilfrida, Wulftruda, Wulftrudis) ble født rundt midten av 900-tallet i England. Hun kom trolig fra en fornem angelsaksisk familie og hennes kusine var den hellige Wulfhilda (Wulfhildis, Wulphida), og sammen var de noviser hos benediktinerne (Ordo Sancti Benedicti – OSB) i klosteret i Wilton.
Den hellige kong Edgar av England (959-75) ønsket å gifte seg med kusinen Wulfhilda, men hun ville heller være nonne. Da Edgar tross mange forsøk ikke klarte å forføre henne, ga han avkall på henne og tok Wulfrida som elskerinne i stedet. Resultatet av denne forbindelsen ble en datter, den hellige Edith av Wilton, som ble født i 961. Hun var bare spedbarn da moren tok henne med seg tilbake klosteret i Wilton.
I Wilton fikk Wulfrida sløret av den hellige biskop Ethelwold av Winchester. Som nonne og senere som abbedisse gjorde hun bot for sitt irregulære forhold til kong Edgar. Etter at Edgars første hustru Æthelflaed døde rundt 965, prøvde han å overtale Wulfrida til å forlate klosteret og gifte seg med ham, men hun foretrakk å bli i klosteret. Da giftet han seg i stedet med Elfrida (Ælfthryth), og med henne fikk han rundt 968 sønnen Ethelred, som ble konge som Ethelred II den Rådville (978-1016). Elfrida skal ha stått bak drapet på sin stesønn, den hellige kong Edvard Martyren (975-78), som var Edgars sønn fra første ekteskap.
Edgars og Wulfridas datter Edith avla klosterløftene før hun var 15 år, selv om kongen da forsøkte å ta henne ut av klosteret for å gi henne en fremtredende posisjon i samfunnet. Han skal ha kommet dit med et vell av gull- og sølvornamenter og juveler. Disse la han ut på et rødt teppe foran alteret, mens hennes mor abbedissen sto ved siden av med et slør og et psalter. Edith valgte sløret som moren hadde gjort.
Wulfrida døde en 22. juli rundt 988 i Wilton. Hennes minnedag er 9. september, som er kusinen Wulfhildas minnedag.
Kronikøren Goscelin av Canterbury skrev i 1080 en biografi om Edith av Wilton. Han var opplagt kjent med livet ved klosteret i Wilton og med dets tradisjoner, og han beskriver Wulfrida som «Wiltons skjulte skatt og lys». Men i sin Vita Wulphidae blander han sammen kusinene Wulfhilda og Wulfrida, delvis fordi de begge hadde tilknytning til kong Edgar, og delvis på grunn av likheten i deres navn. Wilton House, som ble gjenoppbygd av Inigo Jones etter en brann på 1600-tallet, står nå på stedet for klosteret i Wilton.