Hopp til hovedinnhold

Kardinalprest. Erkebiskop emeritus av Milano (1979-2002)

Bilde

Født: Han ble født tirsdag den 15. februar 1927 i Torino i Piemonte i Nord-Italia.

Utdannelse: Han sluttet seg til jesuittordenen (Societas Iesu - SJ) den 25. september 1944, 17 år gammel. Etter jesuittenes novisiat i Cuneo studerte han ved Det filosofiske fakultet Aloisianum i Gallarate i Milano, Det teologiske fakultet i Chieri i Torino, Det pavelige universitetet Gregoriana i Roma (doktorgrad i fundamental teologi med avhandlingen "Il problema storico della Risurrezione negli studi recenti" i 1959) og Det pavelige Bibelinstituttet i Roma.

Prest: Han ble presteviet den 13. juli 1952 i Chieri i Torino i en alder av 25 år, noe som regnes som eksepsjonelt tidlig for en jesuitt. Etter videre studier i Roma (1954-58) underviste han ved Det teologiske fakultetet i Chieri. Han avla jesuittordenens fjerde høytidelige løfte den 2. februar 1962, og deretter fulgte videre studier i Roma (1962-64) og pastoralt arbeid i Roma. Han ble utnevnt til professor ved Det pavelige Bibelinstituttet "Biblicum" i Roma 1962, deretter ble han dekan og den 29. september 1969 rektor for Det pavelige Bibelinstituttet. I 1964 var han ansvarlig for en ny utgave av Novum Testamentum graece et latine av A. Merk og det eneste katolske medlem av den fem mann store økumenske komiteen for forberedelsen av en gresk utgave av Det nye testamente. Den 18. juli 1978 ble han utnevnt til rektor (Rector Magnificus) for Det pavelige universitetet Gregoriana i Roma etter p. Herve Carrier. Han holdt de åndelige øvelsene i Vatikanet i fasten 1978 etter invitasjon av pave Paul VI (1963-78). Etter ett år tok han et sabbatsår for å skrive mer. På Biblicum og Gregoriana var han kjent for sin evne til å forstå mennesker og for å skape et oppriktig samarbeidsklima.

Biskop: Han ble utnevnt til erkebiskop av Milano den 29. desember 1979 av pave Johannes Paul II og ble konsekrert den 6. januar 1980 i Peterskirken i Roma av paven. Han tok erkebispedømmet kanonisk i besittelse den 10. februar 1980. Han var medlem av generalsekretariatet i bispesynoden etter pavelig utnevnelse (1980-83).

Kardinal: Han ble kreert til kardinalprest av Santa Cecilia den 2. februar 1983. Han deltok på den sjette ordinære bispesynoden høsten 1983 som relator og var medlem av generalsekretariatet (1983-86), et medlemskap som ble forlenget til 1987. Han deltok på den andre ekstraordinære bispesynoden høsten 1985 og den syvende ordinære bispesynoden høsten 1987 og var medlem av generalsekretariatet (1987-90). Han var spesiell pavelig utsending til feiringen av 100-årsjubileet for evangeliseringen av Zambia høsten 1991. Han deltok på den første bispesynoden for Europa høsten 1991, på den fjerde generalkonferansen for det latinamerikanske bisperådet (Celam) i Santo Domingo i Den dominikanske Republikk høsten 1992, på den niende ordinære bispesynoden høsten 1994 og var medlem av generalsekretariatet (1994-98). Han deltok på den andre bispesynoden for Europa høsten 1999 og den tiende ordinære bispesynoden høsten 2001. Han var pavelig spesialutsending til feiringen av 900-årsjubileet for den hellige Bruno Karteuserens død i Serra San Bruno i Italia i oktober 2001.

Under Rådet for europeiske bispekonferanser (CCEE)s 16. møte i Warszawa mellom 2. og 4. oktober 1986 ble han valgt til CCEEs 3. president etter kardinalene Roger Etchegaray (1971-79) og Basil Hume (1979-87). Han tiltrådte embetet påsken 1987 og hadde det til 1993, da han ble etterfulgt av erkebiskopen av Praha, kardinal Miloslav Vlk (1993-2001), som ble utnevnt av pave Johannes Paul II.

Martini er medlem av Bispesynodens permanente sekretariat, medlem av kardinal- og bisperådet ved Statssekretariatets 2. seksjon, medlem av kongregasjonene for Østkirkene, for Gudstjenesten og Sakramentsordningen, for ordener og sekularinstitutter og for Katolsk utdannelse, medlem av Det pavelige råd for kulturen og av Den pavelige kommisjon for bevaringen av Kirkens kulturarv. President for den lombardiske bispekonferansen og den kirkelige regionen Lombardia, medlem av det permanente rådet for den italienske bispekonferansen. I oktober 2000 ble han tildelt "Príncipe de Asturias"-prisen i sosialvitenskap i Oviedo i Spania, og i november 2000 utnevnte paven ham til honorær medlem av Det pavelige vitenskapsakademi.

Kardinal Martini har engasjert seg sosialt og politisk, blant annet mot det separatistiske "Lega Nord", som nå deltar i den italienske regjeringen. Det som utmerker ham i kardinalkollegiet er hans evne til dialog med annerledes tenkende på høyeste intellektuelle nivå, noe som blant annet kommer frem i boken som inneholder hans korrespondanse med den italienske forfatteren Umberto Eco.

Den 11. juli 2002 gikk han av som erkebiskop av Milano, og samme dag ble Genovas erkebiskop, kardinal Dionigi Tettamanzi, utnevnt til hans etterfølger. Kardinal Martini hadde da for lengst offentliggjort sitt faste forsett om å gå av på 75-årsdagen og bedt paven om å få lov til å trekke seg tilbake til Jerusalem for å tilbringe sine siste år med studier og bønn. På grunn av urolighetene i Det hellige Land måtte kardinalen revidere disse planene, og han levde vekslvis i Jerusalem og i en jesuittresidens utenfor Roma. I 2008 tvang hans sykdom ham til å vende permanent tilbake til hjemlandet.

Død: Han døde fredag den 31. august 2012, 85 år gammel. Kardinal Angelo Scola, erkebiskop av Milano, presiderte over den koncelebrerte begravelsesmessen og holdt prekenen. Koncelebranter var pavens representant, kardinal Angelo Comastri, generalvikar for Vatikanstaten og erkeprest for Peterskirken, kardinal Dionigi Tettamanzi, erkebiskop emeritus av Milano, kardinal Angelo Bagnasco, erkebiskop av Genova og president for den italienske bispekonferansen, kardinal Silvano Piovanelli, erkebiskop emeritus av Firenze, kardinal Paolo Romeo, erkebiskop av Palermo, kardinal Peter Kodwo Appiah Turkson, president for Iustitia et Pax og kardinal Gianfranco Ravasi, president for kulturrådet. Flere titalls biskoper og dusinvis av prester koncelebrerte også. Til stede var også p. Adolfo Nicolás SJ, jesuittenes ordensgeneral, statsminister Mario Monti, tidligere statsminister Romano Prodi og borgermesteren i Milano.

Kilder: Miranda, Boberski, insidethevatican.com, catholic-pages.com, dailycatholic.org, diocesi.milano.it - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden