| Den salige Karl Gnocchi (1902-56) |
Milano, 25.10.2009 (KI) - Søndag den 25. oktober 2009 ble den italienske presten Karl Gnocchi (1902-56) saligkåret i katedralen i Milano i Lombardia i Nord-Italia. Som vanlig under pave Benedikt XVIs pontifikat ble seremonien ikke ledet av paven selv, men av hans personlige utsending, i dette tilfelle erkebiskop Angelo Amato SDB, prefekt for Helligkåringskongregasjonen i Vatikanet.
Karl Gnocchi (it: Carlo) ble født den 25. oktober 1902 i San Colombano al Lambro i provinsen Milano, få kilometer fra Lodi på den lombardiske sletten. Da han var fem år gammel i 1907, døde hans far av silikose, en kronisk lungesykdom som skyldes innånding gjennom lengre tid av kvartsholdig (silisiumdioksidholdig) støv og som ofte rammet marmorarbeidere. Karl flyttet til Milano sammen med familien, og der døde hans to brødre av tuberkulose.
Karl ble presteviet den 6. juni 1925 av erkebiskop Eugenio Tosi av Milano. Han ble i 1926 sendt til det store sognet San Pietro in Sala i Milano, hvor han knyttet sterke bånd til sine sognebarn. Hans hjertesak helt fra sine første år som prest var unge menneskers oppvekst og utdannelse i regi av kirken og oratoriet. Hans ry som utdanner nådde kardinalen av Milano, den salige Alfred Ildefons Schuster (1880-1954), som i 1936 utnevnte ham til åndelig veileder for det prestisjefylte Gonzaga-instituttet i Milano. Tidligere hadde kardinalen utnevnt ham til åndelig veileder for GUF (Gruppo Universitari Fascisti).
Da Italia gikk med i Andre verdenskrig den 10. juni 1940, meldte Karl Gnocchi seg som frivillig og dro til den albanske/greske fronten i alpejegerbataljonen Val Tagliamento. Da felttoget på Balkan var slutt i 1941, dro don Gnocchi i 1942 til den russiske fronten sammen med alpejegerdivisjonen Tridentina. Der deltok han som kapellan i slaget ved Nikolajevka, og han overlevde slaget og den italienske hærens katastrofale tilbaketog i januar 1943. Mot slutten av krigen sluttet han seg til motstandsbevegelsen og kom i kontakt med OSS (Office of Strategic Services), som var forløperen til CIA. Før krigens slutt i 1944/45 ble han arrestert av fascistene for spionasje, men takket være kardinal Schusters inngripen ble han løslatt etter noen dager i fengsel.
Don Carlo kunne ikke glemme sine dramatiske opplevelser under retretten fra Russland, og langsomt modnet ideen i ham om å hjelpe krigens ofre, spesielt barna. I 1945 ble han utnevnt til direktør for Istituto Grandi Invalidi i Arosio, hvor han først mottok de foreldreløse barna av døde alpejegere. Senere utvidet han arbeidet til unge krigsinvalider og foreldreløse barn av sivile. For dem åpnet han en rekke kollegier i mange italienske byer (Inverigo, Parma, Pessano con Bornago, Torino, Roma, Salerno, Milano, Firenze og Genova). Til slutt åpnet han de mest moderne sentrene for utdannelse av barn som var rammet av poliomyelitt.
I 1948 grunnla han Fondazione Pro Infanzia Mutilata, som i 1951 ble omdøpt til Fondazione Pro Juventute, senere kjent som Fondazione Don Gnocchi pro Juventute, i dag offisielt kalt Fondazione don Carlo Gnocchi Onlus. Stiftelsen finnes i dag over hele verden.
Don Carlo døde den 28. februar 1956 klokken 18:45 med et krusifiks mellom fingrene. Hans siste profetiske gest var å donere sine hornhinner til to blinde gutter på en av sine institusjoner. Dette var på en tid da organtransplantasjoner ennå ikke var lovregulert i Italia, og oppstyret førte til en offentlig debatt som førte til at en ny lov ble vedtatt den 3. april 1957.
Etter Don Carlos død var det mange som hevdet å ha mottatt hjelp etter å ha påkalt ham, og av den grunn åpnet erkebiskopen av Milano, kardinal Carlo Maria Martini (1979-2002), hans saligkåringsprosess tretti år etter hans død, den 6. mai 1987. Den 20. desember 2002 ble hans «heroiske dyder» anerkjent av pave Johannes Paul II (1978-2005) og han fikk tittelen Venerabilis («Ærverdig»). Den 17. januar 2009 undertegnet pave Benedikt XVI dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som godkjente et mirakel på hans forbønn. Det gjaldt en tidligere alpejeger og elektriker i Villa d'Adda, som den 17. august 1979 på uforklarlig vis overlevde en alvorlig arbeidsulykke etter å ha påkalt don Gnocchi.
Det har blitt laget en film om hans liv: Don Gnocchi - L'angelo dei bimbi (2004), regissert av Cinzia Th. Torrini.
KI - Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo); (pe) (24. oktober 2009)