SERIE: – Kirken kunne ikke ha eksistert uten kvinnene!

Publisert 18. juni 2021 | Oppdatert 21. juni 2021

KVINNER I KIRKEN DEL 2: Under bønneintensjonene for oktober ifjor ba pave Frans om at kvinner må få mer ansvar og flere oppgaver i Kirken. – Vi må inkludere kvinner der det tas viktige beslutninger, sier pave Frans.

I denne serien som består av fire deler skal vi belyse vi temaet Kvinner i Kirken gjennom samtaler med: Unn Falkeid: Prisbelønt idéhistoriker, Sr. Anne Lise Strøm OP: Priorinne med 30-års ledererfaring, Unn Madsø: Kansellist og har ledet administrasjonen til Trondheim stift de ti siste årene og Marta Skretteberg: Den eneste kvinnelige topplederen med minoritetsbakgrunn i en humanitær organisasjon i Norge. 

 

TRENGER KVINNENE: Uten kvinnene ville det ikke ha vært noen Kirke, sier Søster Anne-Lise OP. 

 

Søster Anne-Lise OP oppfatter seg ikke som kvinneforkjemper i vanlig forstand, men hun er opptatt av at kvinnen får mulighet til å leve ut sitt kall og bruke sine nådegaver fullt ut, med respekt.

 

TEKST: Kathrine Låver

 

Priorinnen ved Lunden kloster sier hun personlig aldri har følt seg forbigått eller undervurdert i Kirken fordi hun er kvinne.

– Da måtte det ha være av helt andre grunner, sier priorinnen med 30 års ledererfaring. Hun mener at Kirken alltid har hatt stor respekt og omsorg for kvinner.

– Hva ville Den katolske kirke ha vært uten kvinner?   

– Den ville ikke ha vært en Kirke i det hele tatt. Kirken er Kristi legeme. Vi er alle mennesker skapt i Guds bilde, innlemmet i Kristi legeme som Kirke. Dens identitet ville ikke være fullstendig hvis ikke kvinnen var der. Gud skapte både mannen og kvinnen, slik at de to kunne utfylle hverandre.  

– Det er nonnene som har drevet frem alle sosiale institusjoner og mye av menighetsarbeidet etter at kirken kom tilbake til Norge etter reformasjonen.

Ordensøstrene har vært viktige bidragsytere ikke bare for Kirken, men for hele samfunnet. De har etablert og drevet flere viktige samfunnsinstitusjoner. St. Sunniva skole i Oslo og Vår Frues hospital ble opprettet og drevet av St. Josephsøstrene. St. Fransiskus Xavier søstrene drev skoler, sykehus og barnehager både i Haugesund og Bergen. St. Carolus Borromeussøstrene drev flere sykehus og helseinstitusjoner som St. Torfinn øyeklinikk i Hamar og Stella Maris i Kristiansund.

– Nonnene har arbeidet som sykepleiere, barnepassere, lærere og husholderske for prestene. Jeg ble kjent med Kirken tidlig da jeg gikk på St. Sunniva skole og har selv sett hvor mye søstrene har investert i Kirken. I boken Nonner i storm og stille beskriver Sr. Else Britt Nilsen OP. de kvinnelige kongregasjonenes innsats i Norge. 

BARNEHAGE: St. Fransiskussøstrene drev skoler, sykehus og barnehager både i Haugesund og Bergen. Her er Sr. Hilaria og Sr. Mary sammen med barna i Mariparken i Bergen.  

 

Hjem for eldre damer?

Dominikanerinnene etablerte Lunden kloster for 70 år siden. Da var det kontemplative ordenslivet ukjent i Norge. De gjenåpnet den tradisjonen og ble det første kontemplative klosteret i Norge etter reformasjonen. Karmelittsøstrene i Tromsø og citerciensersøstrene på Tautra fulgte så etter. 

– Da vi kom, var et kontemplativt kloster et ukjent fenomen i Norge. Man ville helst ha klosterfolk som var aktivt engasjert ute blant folk i en form for samfunnstjeneste. Vi ble nok i utgangspunktet sett på som et hjem for eldre damer, sier sr. Anne-Lise og ler.  

– Men husk at også bønn er en samfunnstjeneste, legger sr. Anne-Lise til.  

 

Ydmykhet i karrierens tid

Da Jomfru Maria åpenbarte seg i grotten i Lourdes, sto hun på en klippe. En sten fra denne er nå murt inn i veggen bak alteret i Lunden klosters mariakirke og er klosterets grunnsten.  

– Hva betyr Maria for kvinnenes posisjon i Kirken?   

– Hun er først og fremst Kirkens mor. Hun er Jesu mor, og mor for hele Kristi legeme, som er Kirken. Det annet vatikankonsil viet henne et eget kapittel i det viktige dokumentet om Kirken, De ecclesia. Hun er de kristnes forbilde. Hun går i forbønn for oss. Vi lærer å følge Kristus i hennes fotspor. Før han døde på korset sa han til disippelen Johannes. «Her er din mor». Og til Maria: «Her er din sønn».

I et intervju på katolsk.no forteller leder av Norges unge katolikker, Katherine Equivel, at jomfru Maria lærer en ydmykhet i en tid hvor fokuset er å gjøre karriere. Utsagnet gjorde inntrykk på sr. Anne-Lise.   

– Jeg tror det i vår tid er vanlig at kvinner søker utdannelse for å ta del i samfunnsutviklingen. Maria viser oss at drivkraften ikke skal være bare det som gagner oss selv, men det felles beste. Ikke konkurranse, men tjeneste. Akkurat slik levde jomfru Maria sitt liv. Hun var ydmyk, beskjeden og tilbakeholden, men hun var der, sier sr. Anne-Lise bestemt.  

–  Gjør de kvinnelige helgener kvinnens posisjon mer sentral i Kirken og i troslivet?  

VÅR FRUE AV LOURDES: En fjortenårig jente, den hellige Bernadette Soubirous (1844-79),
som senere skulle bli nonne med ordensnavnet Marie-Bernarde, insisterte på at
hun mellom 11. februar og 16. juli 1858 hadde opplevd i alt atten
åpenbaringer av «en kvinne» i en grotte i utkanten av hennes hjemby Lourdes. 

 

 

–  Alle hellige er forbilder for oss, uavhengig om vi er menn eller kvinner. De gir oss konkrete eksempler på veien til Gud. De har viet sitt liv til ikke å søke seg selv, men Gud, sier sr. Anne Lise. 

 

 

Kvinnelig slitestyrke

– Maria har vært – og er – viktig for deg. Kan du nevne andre kvinnelige helgener som har inspirert deg i ditt virke? Hvordan?   

–Jeg er veldig knyttet til Lourdes og Den hellige Bernadette Soubirous, som fikk se jomfru Maria og motta budskapet om omvendelse. Hun hadde denne ydmykheten som er total fri fra egennytte og tvers igjennom åpen for å ta imot. Hun likte ikke å bli snakket opp. Hun ble nonne og levde i det skjulte resten av sitt liv.

– Birgitta av Vadstena er et annet stort forbilde. Hun var en myndig, avbalansert og handlekraftig kvinne, men samtidig ydmyk. Og Maria Magdalena. Hun kalles «apostelens apostel» og er vernehelgen for dominikanerordenen. Og Katarina av Siena. Hun ville gjenoppbygge Kirken.  

– På hvilken måte har disse vært forbilder for kvinner? 

– De har vist den spesielle typen slitestyrke som kvinner har.  

– Slitestyrke? Hva mener du? 

– Jeg sikter til en type utholdenhet og offervilje som sitter i kvinnen. Når Den hellige ånd bruker de gavene som er nedlagt i kvinnens natur, kan kvinner nå veldig langt. Vi kjenner mange sterke kvinner opp gjennom kirkens historie, som Hildegard av Bingen og Teresa av Avila, som aldri lot seg overmanne eller kue av noe som helst. De var drevet frem av kjærlighet til Gud og menneskehetens frelse.  

 

STERKE KVINNER: Den hellige Teresa av Avila står frem som et eksempel på en kvinne som ikke lot seg overmanne eller kue av noe som helst.

 

­­­– Unn Falkeid mener at Kirken forskjellsbehandlet ordenssøstrene ved å sperre dem inne bak et gitter for å gjøre klosterlivet så lite attraktivt som mulig for kvinner. Du har selv sagt at du ikke ønsket å leve bak gitteret. På hvilken måte har dette strenge regime påvirket kvinnene? 

– Dette gitteret er litt morsomt fordi det opprinnelig kom inn i kvinneklostrene som en form for beskyttelse. I urkirken ble det ansett som farlig for jomfruer å leve alene. Kirken ønsket å beskytte kvinnen fra overgrep og kidnapping. Men etter hvert ble gitteret et symbol på det kontemplative liv. Kvinnene som levde et kontemplativt liv skulle beskyttes fra det som virket avledende eller truende i samfunnet. Men dette var en sosial og ikke en religiøst begrunnet ordning, poengterer sr. Anne-Lise. 

Det annet vatikankonsils dekreter ga klosterordene frihet til selv å velge den type klausur som de måtte ønske.

­– Karmelittene er eremitter, og de ønsker å holde på gitteret, både som et symbol og som en beskyttelse av sitt kontemplative liv. Vi dominikanere har en mer åpen form for klausur. For oss er det ikke nødvendig å ha gitter.

 

 

EREMITTER: Karmelittnonnene i Karmel kloster er eremitter og har beholdt gitteret i klosteret. 

 

Begynnelsen

I år er det 60 år siden sr. Anne-Lise trådte inn i klosterlivet. Hun ble valgt til priorinne for første gang i 1980, da hun var 40 år gammel. I april 2019 ble  hun enda en gang valgt til priorinne for en treårsperiode.  

– Hvordan har kvinnenes stilling i Kirken endret seg på disse årene?  

– Den er en helt annerledes enn for 60 år siden! Den gang var det nokså sjelden at kvinner tok høyere utdanning. De fleste unge piker tok avgangseksamen med det som i dag kalles studiekompetanse. De fleste hadde bråhast med å bli gift og få seg en jobb, så de begynte på sekretærlinjen og gikk på husmorskole. Mange av mine samtidige giftet seg på den tiden jeg gikk i kloster, sier sr. Anne–Lise.  

Hun mener at i Norden er kvinnen i dag så godt som likestilt med mannen, og ikke lenger undertrykket eller undervurdert. 

– Kvinnen skal ha sin rettmessige plass i samfunnet og bli rettferdig behandlet. Kvinnen og mannen utfyller hverandre, ikke bare seksuelt, men også mentalt. Det viser Kirken oss.

– På hvilken måte?

– Pave Frans legger vekt på hvor viktig kvinnens stemme og tilstedeværelse er, også i Vatikanet. I det siste er det kommet to store fremskritt. Det ene er at kvinner nå kan vigsles til den formelle akolytt- og lektortjenesten, som er to skritt på vei til prestetjenesten. Den andre er at paven har utnevnt en fransk nonne og teolog til undersekretær i bispesynoden. 

 

STEMMERETT: Det fikk mye positiv oppmerksomhet da pave Frans utnevnte den franske ordenssøsteren Nathalie Bacquart til undersekretær for Vatikanets bispesynode. Med utnevnelsen følger stemmerett i synoden. Foto NTB Scanpix.

 

–Hva mener du med fremskritt i denne sammenheng? 

– At Kirken blir seg bevisst. Det er ikke de politiske fremskrittene som er viktige, men den levende tradisjonen. Den søker sin inspirasjon gjennom hele Kirkens historie, men den må iverksettes i den verden vi lever i idag. Ellers er ikke Kirken troverdig, sier sr. Anne-Lise.  

Nevner sr. Anne-Lise to viktige poeng som må tas med før utvikling kan skje: At Kirken er universell og at kvinnens stilling andre steder i verden ikke er som her i Norden. 

– Kirken må å få med seg hele verden før den tar viktige beslutninger. Hvis ikke blir det fare for en splittelse som ikke Kirken tåler. Allikevel skal ikke nonnene bare lage mat og vaske trappoppganger, men bruke alle sine nådegaver i aktiv tjeneste for å bygge opp Kirken, poengterer hun. 

 Sr. Anne-Lise er opptatt av at det er mye en kvinne kan gjøre uten å være prest. Det som er forbeholdt en prest, er å frembære messeofferet, høre skriftemål med absolusjon og konfirmere. 

– Kirken sier at disse ting kan ikke en kvinne gjøre, men det er veldig mye annet hun kan gjøre! Kvinner må ikke gjøre alt det menn gjør. De har sine egne nådegaver til tjeneste i Kirken, og de utfyller mannens oppgaver.  

– Kanskje jeg er gammeldags, ler sr. Anne-Lise. Men jeg er svært opptatt av at det skjer en utvikling – så lenge den er veiledet av Den hellige ånd.

 

GLADE: – kvinner skal være glade for å være kvinner, sier sr. Anne Lise. For Kirken trenger kvinnene!

 

Kvinner skal være kvinner

At Vatikanet ansetter kvinnelige toppledere viser at paven vil inkludere kvinner i Kirken. I Norge er kanslerne i Oslo katolske bispedømme og Trondheim katolske stift kvinner. Pave Frans viderefører mye fra Det annet Vatikankonsil. Vi står ikke stille. Det er vår oppgave å føre tradisjonen videre.

– Det er fantastisk, levende og håpefullt, sier sr. Anne-Lise. Hun legger også til at kvinner skal være glade for å være kvinner. De må utnytte de ressursene de har på alle områder. Kirken trenger kvinnene.

 

Les de andre sakene i serien «Kvinner i Kirken»:

 

Les mer:

 

 

 

Mer om:
Innenriks