Synode 2024: Teologisk-pastoralt forum om Kirkens misjon
TID FOR LYTTING: Mange møtte opp for å delta på det teologisk-pastorale forumet i jesuittenes hovedkvarter, 9. oktober 2024. Skjermbilde: YouTube / @VaticanNewsEN
– Misjonen omfatter hele Guds folk og formålet med det ordinerte presteskapet er å tjene det allmenne presteskapet, som består av alle de troende, sa professor Thomas Söding til deltagerne på et teologisk-pastoralt forum i Roma, 9. oktober. Som en del av synoden om synodalitet (2.–27. oktober 2024) er alle blitt invitert til å delta på fire slike fora, som åpner for innspill fra publikum.
Tekst: Øyvind Johannes Vardenær Evenstad
Onsdag 9. oktober ble det ene av to teologisk-pastorale fora i tilknytning til synoden, om Guds folk som misjonens subjekt, avholdt i jesuittenes hovedkvarter (generalkurie). Det andre, om biskopens rolle og myndighet i en synodal kirke, ble avholdt på Det pavelige patristiske institutt Augustinianum. Begge ligger svært nærme Vatikanet, hvor Bispesynodens 16. ordinære generalforsamling er underveis.
Det ble varslet i slutten av september at det skulle avholdes fire slike teologisk-pastorale fora, der hvem som helst kan delta og stille spørsmål. Hensikten er å gjøre innholdet i den synodale prosessen mer tilgjengelig for folk utenfor synodeforsamlingen. De to neste foraene skal avholdes 16. oktober, på de samme stedene. Alle som er i Roma den dagen, kan delta fra kl. 18 til kl. 19.45.
Les mer
Ekspertpanel og kjente tilskuere
Forumet startet med innlegg fra hvert av de fire medlemmene i et ekspertpanel: Thomas Söding, professor i nytestamentlige studier; p. Ormond Rush, førsteamanuensis i religion og teologi; Donata Horak, professor i kirkerett; mgr. Lucio Andrice Muandula, biskop av Xai-Xai og president for bispekonferansen i Mosambik. Ordstyrer for panelet var Klara-Antonia Csiszar, professor i pastoralteologi. Etter innleggene var det tid til spørsmål fra salen.
I publikum satt både geistlige, ordensfolk og legfolk, kjente i mediebildet så vel som ukjente. Kardinal Luis Antonio Tagle og den fremtidige kardinalen p. Timothy Radcliffe OP hadde kommet for å lytte til innleggene, i tillegg til blant andre Paolo Ruffini (prefekt for Dikasteriet for kommunikasjon) og Jonathan Liedl (ansvarlig redaktør for National Catholic Register, som eies av EWTN).
VISTE INTERESSE: Kardinal Luis A. Tagle (til høyre) ved siden av p. Timothy Radcliffe OP, som pave Frans vil kreere til kardinal i konsistoriet 8. desember. Skjermbilde: YouTube / @VaticanNewsEN
Les mer
Misjonen omfatter hele Guds folk
Professor Söding understreket at Jesus var evangeliets første misjonær, men at han ikke var alene i sin misjon. Han samlet sine tolv apostler, men også flere disipler – både menn og kvinner – som delte det felles oppdraget med å forkynne evangeliet. Söding ga flere eksempler på misjon i Det nye testamente som ikke bare involverte de som vandret med Jesus, men også de som levde ut troen på hjemstedet sitt i perioder da apostlene ikke var til stede. Disse var vanlige fedre og mødre, brødre og søstre, naboer og venner.
Dette viser at misjonen omfatter hele Guds folk og at apostlenes spesifikke misjon er ment å tjene den allmenne misjonen, sa Söding. Slik er det også i dag, fortsatte han: Formålet med det ordinerte presteskapet er å tjene det allmenne presteskapet, som består av alle de troende. Apostlene hadde en tendens til å misforstå dette, og forsøkte å hindre dem som var utenfor deres indre sirkel. Jesus irettesatte dem slik: «Den som ikke er mot oss, er med oss» (Mark 9,40). Videre påpekte Söding at teologisk kompetanse ikke lenger er forbeholdt geistligheten, og at det finnes mange legfolk som utgjør en gave for Kirken i dag.
FREMHEVET LEGFOLK: Thomas Söding brukte sin kompetanse på Det nye testamente til å beskrive dagens misjon i lys av den tidlige Kirken. Skjermbilde: YouTube / @VaticanNewsEN
Kirken er guddommelig og menneskelig
P. Rush fokuserte på ekklesiologi (læren om Kirken) og definerte Kirken som «Guds folk», med henvisning til Det annet Vatikankonsil. Kirken består av alle døpte som forplikter seg til å være Jesu Kristi disipler, uavhengig av deres stilling eller oppgave. Videre beskrev han Kirken som et subjekt på fire måter: den tolker evangeliet og anvender det på ulike måter; den er betinget av sin tidsmessige plassering i historien; den er betinget av sin stedsmessige plassering på jorden; den er et sakramentalt «tegn på» og «redskap for» Guds virke i verden (Lumen Gentium, nr. 1).
Siden Kirken består av både et guddommelig og et menneskelig aspekt, i likhet med Kristi inkarnasjon, påpekte Rush at de kristologiske feilene (heresiene) kan begås på nytt når det gjelder Kirken. Hvis man overdriver det menneskelige aspektet, vil man misforstå synodalitet som en demokratisk prosess der flertallet bestemmer. Hvis man på den andre siden underdriver det menneskelige aspektet, vil man misforstå synodalitet som rent rådgivende og tro at biskopene alene har svar på alle spørsmål. Vi må finne den riktige balansen, sa han.
ETTERLYSTE BALANSE: P. Ormond Rush snakket om forholdet mellom det guddommelige og menneskelige aspektet av Kirken. Skjermbilde: YouTube / @VaticanNewsEN
Kan synoden få beslutningsmyndighet?
Professor Horak understreket kirkerettens definisjon av Kirkens medlemmer: «Kristustroende er de som – idet de jo gjennom dåpen er innlemmet i Kristus – er tatt opp i Guds folk, og som av den grunn på sin måte er gjort delaktige i Kristi prestelige, profetiske og kongelige oppdrag, og de kalles, enhver i overensstemmelse med egen stilling, til å utøve den sendelse som Gud har betrodd Kirken å fylle i verden» (kan. 204 i CIC; jf. kan. 7 i CCEO). Hvert medlem av Guds folk har visse rettigheter og plikter som følger av dåpen, påpekte hun.
Gjeldende kirkerett er ifølge Horak preget av en spenning mellom to forståelser av Kirken, som eksisterer side om side. En fremtidig revidering av kirkeretten bør styrke den synodale dimensjonen, og kan gjøre dette ved å gi nye retningslinjer for organer som menighetsråd og pastoralråd. Hun understreket at Kirken ikke er et demokrati, men at den heller ikke bør være et monarki. Hun pekte på synoder med beslutningsmyndighet i Østkirken, og hørtes ut til å foreslå at paven kan gi beslutningsmyndighet til denne synodens avsluttende rapport.
ØNSKER MER RÅDSLAGNING: Donata Horak foreslo en revidering av kirkeretten for å styrke den synodale dimensjonen som finnes der. Skjermbilde: YouTube / @VaticanNewsEN
Les mer
Kirken er ikke misjonens herre, men tjener
Biskop Muandula ga en bibelsk refleksjon der han påpekte at Gud ga mennesket en misjon helt fra begynnelsen: «Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere!» (1 Mos 1,28). Denne misjonen ble forstyrret ved syndefallet, sa biskopen, men Gud forlater oss aldri. Jesus kom til jorden for å utføre sin himmelske Fars misjon, som er å frelse menneskeheten. Det var den misjonen Jesus ga videre til sine disipler: «Som du har sendt meg til verden, har jeg sendt dem til verden» (Joh 17,18). Kirken, Guds folk, er altså ikke misjonens herre, men tjener.
Biskopen fremhevet et av pave Frans' store fokusområder, som er at Kirken ikke kan lukke seg inne i seg selv. Den må strekke armene ut mot hele menneskeheten, som trenger frelse. Som paven skriver i sin første apostoliske formaning, må vi «innse at misjonsvirksomhet er paradigmatisk for hele Kirkens virksomhet» (Evangelii Gaudium, nr. 15). Biskopen viste til sitt eget bispedømme, som har gitt menigheter i oppgave å evangelisere ved hjelp av «misjonsteam» bestående av ulike medlemmer: unge og gamle, menn og kvinner, legfolk og gudviede personer.
KIRKENS MISJON ER GUDS MISJON: Biskop Lucio A. Muandula oppfordret til å se hele Kirken i et misjonsperspektiv, og viste til eksempler fra sitt eget bispedømme. Skjermbilde: YouTube / @VaticanNewsEN
Spørsmål og svar
Etter ekspertenes innlegg ble det stilt flere spørsmål fra salen. P. Rush ble spurt om beskrivelsen av Kirken som «Guds folk», som er blitt kritisert for å være for «sosiologisk» av enkelte som foretrekker den teologiske beskrivelsen «Kristi mystiske legeme». Rush påpekte at «Guds folk» også finnes i Bibelen, og at de ulike bildene på Kirken ikke utelukker hverandre. Han viste til Det annet Vatikankonsil, som knytter bilder på Kirken til hver av de tre personene i Treenigheten: Kirken er både «Guds folk, Herrens legeme og Den Hellige Ånds tempel» (Lumen Gentium, nr. 17).
En prest lurte på om det ikke er ønsketenkning at alle de troende skal bli misjonærer, når man ser at et mindretall går i kirken i mange europeiske menigheter. Han etterlyste også større glede i forkynnelsen av evangeliet. Professor Söding svarte at misjonen er en stor ambisjon, men at den ligger i kristendommen fra begynnelsen av. Den inneholder også et stort løfte om frihet: evangeliet setter folk fri, men hvordan kan dette løftet formidles til mennesker i dag? Biskop Muandula svarte ved å minne om misjonsbefalingen og sa at bare en kristen som har opplevd gleden av å møte Jesus, kan bringe troen videre.
LEDET SPØRSMÅLSRUNDEN: Professor Klara-Antonia Csiszar ønsket velkommen til forumet og var ordstyrer for ekspertpanelet. Skjermbilde: YouTube / @VaticanNewsEN
En tysk legkvinne og lærer spurte professor Söding om han var enig i at katolikker i Tyskland skammer seg over troen, og at det er derfor man ser så lite misjonering i det landet. Han svarte at han som professor har privilegiet å jobbe med unge, utdannede mennesker som er interesserte i troen og villige til å engasjere seg i Kirken. Disse menneskene er få, men de er svært viktige. Han kjenner også familier der denne troen blir gitt videre til neste generasjon. Han uttrykte sitt ønske om at katolikkene i Tyskland vil bli mer synlige, men pekte håpefullt på samlinger som Katholikentag («Katolikkdagen»).
Professor Söding fikk enda et spørsmål, fra en delegat fra Det Lutherske Verdensforbund, som lurte på om definisjonen av Kirken som «alle døpte» vil bryte grensene mellom synlige kirkesamfunn. Söding svarte at kirkesamfunnene trenger å utvikle teologien om anerkjennelse av hverandres dåp. Til slutt kom et spørsmål fra en legmann om hvordan Kirken kan misjonere i en tid med krig og konflikt, som på ingen måte er et «nøytralt» territorium. Professor Horak svarte at misjon ikke handler om å beskytte oss, men om å gå ut i verden slik vi finner den – med Jesus som forbilde. Vi må kjempe, fordi livet noen ganger er en kamp, avsluttet hun.
Se opptak av forumet her (engelsk)
Les mer hos Vatican News
- Synod Forum: the People of God as the protagonist of mission
- Synod Forum: Bishops 'called to be 'brothers and friends'