Den hellige Theodulus av Kreta og ni ledsagere (d. 254)

Den hellige Theodulus og hans ni ledsagere, Saturnin (lat: Saturninus), Euporus, Gelasius, Eunician, Zoticus (Zeticus), Cleomenes (Leomenes), Agathopus, Basilides og Evaristus (Evarestus), er også kjent som de ti Kreta-martyrene. De var prester og diakoner fra ulike steder på Kreta og ble halshogd nær hovedstaden Gortyna i 250 under keiser Decius (249-51). De tre førstnevnte var fra Gortyna (Gortis, nå i ruiner), Zoticus var fra Knossos, hvor nå landsbyen Makro Teiko ligger, Agathopus var fra Kydonia (nå Kanea), Evaristus fra Herakleia, ikke langt fra Knossos ved havet.

Det finnes to slags bevis på deres eksistens: en gresk lidelseshistorie som er svært gammel, samt en lokal tradisjon rundt Gortyna. Landsbyen hvor de skal ha lidd martyrdøden, heter fortsatt Hagioi Deka («Ti helgener»), og det vises frem en ødelagt steinplate med ti fordypninger, som blir sagt å skulle markere stedet hvor de ble halshogd. Denne steinplaten trenger ikke å være annet enn en attraksjon for pilegrimer og turister, men det gamle navnet på landsbyen er overbevisende.

Tradisjonen sier at de ti bekjente sin tro på Kristus, og derfor ble de arrestert, dratt langs bakken til fengselet, slått, steinet og til slutt brakt for guvernøren i Gortyna. Han het Decius, det samme som keiseren på denne tiden (249-51). De ti kristne fikk ordre om å ofre til Jupiter, som den dagen hadde festdag, men de nektet. Da ble de torturert igjen, og de ble satt på brød og vann i mange dager. Da mobben forsøkte å få dem til å redde livet ved å lystre og ofre til gudene, svarte de: «Vi er kristne, og vi ville heller dø tusen ganger».

Guvernøren dømte dem da til døden ved sverd, og de gikk til henrettelsen mens de ba om at Gud måtte se i nåde til dem og til hele menneskeheten og at han ville fri deres landsmenn fra deres avgudsdyrkende blindhet. Tradisjonen vil ha det til at Theodulus måtte ordne dem i en kø fordi alle var så ivrige etter å være den første til å lide martyrdøden. De ble henrettet i 254.

Rundt 355 ble deres relikvier overført til Konstantinopel (Det nye Roma). Butler forteller om en overføring til «gamle Roma», men det kjenner verken Baronius (notae) eller Piazza til. Deres minnedag i Martyrologium Romanum er 23. desember, men 22. desember nevnes også.