De hellige Felix av Abbir Germaniciana og Kyprian av Unizibira og 4 964 ledsagere (d. ~484)

De hellige biskopene Felix og Kyprian (it: Felice e Cipriano) virket i Nord-Afrika; Felix var biskop av Abbir Germaniciana i den romerske provinsen Africa proconsularis (i dag det nordlige Tunisia) og Kyprian var biskop av Unizibira i den romerske provinsen Byzacena (regionen Sahel i Tunisia). Området var da okkupert av vandalene og deres konge var den arianske Hunerik (477-84). Han intensiverte sin forgjengers forsøk på å ødelegge den katolske kristendommen i sitt rike, og han brente kirker og forbød bønnemøter. Alle de gamle historikerne nevner grusomhetene under disse forfølgelsene, som startet i 482.

Rundt 484 ble et meget høyt antall – det fortelles vanligvis om 4 966 personer – biskoper, prester, diakoner og legfolk, gamle og unge, friske og syke, samlet sammen og marsjert til to forskjellige steder. Der ble det gjort forsøk på å få dem til å anta den arianske religion, men det lyktes ikke. Noen av dem ble da drevet ut i Sahara-ørkenen og etterlatt der for å sulte i hjel der, noen ble solgt som slaver, mens andre ble drevet i eksil. Kong Hunerik nektet å spare biskop Felix, selv om han var gammel og halvt lammet. Han måtte bæres ut i ørkenen.

Det finnes en beretning om deres lidelser, skrevet av den samtidige forfatteren og biskopen Viktor av Utica (Vita). Han forteller om hvordan noen av dem gikk i døden mens de sang salmer etter at de var holdt innesperret i fengsel under forferdelige forhold. Han legger til at noen kristne frivillig sluttet seg til de fengslede for å oppnå martyriet. Deres minnedag er 12. oktober i Martyrologium Romanum.