De fem martyrene var ungdommer fra 20 til 23 år som ble venner gjennom sitt medlemskap i «oratoriet» i Poznan, en katolsk ungdomsgruppe som var grunnlagt av salesianerne (Societas Sancti Francisci Salesii [Salesiani di Don Bosco] – SDB).
Den salige Edvard Klinik (pl: Edward) ble født i 1919 som den andre av tre barn. Han studerte ved den salesianske skolen i Oswiecim (ty: Auschwitz). Da han vendte tilbake til Poznan, ble han medlem av oratoriet. Hans bønneliv ble fordypet og hans hengivenhet til Den hellige eukaristi og Maria vokste også. Blant de fem fremhevet han seg gjennom sitt store engasjement i alle slags aktiviteter, og han var den mest seriøse og tenksomme av dem. Da Polen ble okkupert av nazistene, fikk han seg arbeid i et entreprenørfirma samtidig som han opprettholdt sitt medlemskap i oratoriet.
Den salige Frans Kesy (pl: Franciszek) ble født i 1920 i Berlin i Tyskland av polske foreldre. Familien vendte tilbake til Polen og slo seg ned i Poznan, hvor faren kunne finne arbeid. Frans var den tredje av fem barn i denne fattige familien. Han ønsket å bli salesianer, men kunne ikke få drømmen oppfylt på grunn av nazistenes invasjon i Polen. Han fikk seg arbeid i en fabrikk, men tilbrakte all fritid i oratoriet. Han var følsom og skjør og hadde dårlig helse, men samtidig var han munter og snill, elsket dyr og var alltid rede til å hjelpe andre. Han gikk til messe hver morgen og ba rosenkransen hver kveld.
Den salige Jarogniev Wojciechowski (pl: Jarogniew) ble født i 1922 i Poznan. Hans far var en alkoholiker som forlot familien, så han ble tatt hånd om av en eldre søster. Han begynte å gå på møtene i oratoriet og ble en daglig kommunikant. Han var kjent for sin vennlighet og gode humør. Han fremhevet seg blant de fem fordi han virket mest reflektert. Han prøvde å se hva som lå bak ting som skjedde.
Den salige Ceslas Józwiak (pl: Czeslaw) ble født i 1919. Hans skolegang ble avbrutt på grunn av krigen, så han arbeidet på et apotek. Han hadde sluttet seg til oratoriet som tiåring og var kjent for å være spontan og full av energi, snill og genuint ren av hjerte og sjel.
Den salige Edvard Kazmierski (pl: Edward) ble født i 1919 i Poznan i en fattig familie. Fattigdommen gjorde at han måtte begynne å arbeide etter grunnskolen. I oratoriet fikk han en mulighet til å utvikle sine musikalske evner. Han vokste i sin hengivenhet til Maria og Den hellige eukaristi, og han sang også i kirkekoret og komponerte. Han var følelsemessig velbalansert og snill.
Da tyskerne okkuperte Poznan, ble det en forbrytelse å feire messen i kirkene,og det ble forbudt for ungdommene å samle seg i oratoriet. Mange av salesianernes bygninger ble beslaglagt og brukt til militære formål. Men uanfektet av disse begivenhetene bestemte de fem unge mennene seg for å holde oratoriet levende. Selv om deres ungdomsgruppe var blitt oppløst, møttes de overalt hvor de kunne, i byens parker eller i skogen.
Men disse møtene ble oppdaget, og i september 1940 ble de arrestert. De satt først fengslet i Poznan, men så ble de sendt til Tyskland og satt i fengsler i Wronki, Berlin og i Zwickau i Sachsen. På grunn av deres medlemskap i en katolsk organisasjon ble de forhørt, torturert og dømt til tvangsarbeid. I fengselet ble de sjikanert, likevel ba de rosenkransen og novener før alle kirkeårets fester. En gang de ba sammen, spurte en medfange dem: «Vet dere hva som venter dere?» Han fikk til svar: «Bare Gud vet hva som venter oss, vi stoler på Ham. Alt som skjer, vil være Hans vilje.»
Den 1. august 1942 ble de dømt til døden for forræderi. Før sin henrettelse skrev Ceslas til sine foreldre: «Jeg må forlate denne verden, men jeg vil at dere skal vite at å dra til den kommende verden på denne måten, gir meg større lykke enn om jeg ble satt fri». Den 24. august 1942 ble de brakt til fengselsplassen i Dresden og giljotinert.
De fem ble saligkåret den 13. juni 1999 av pave Johannes Paul II (1978-2005) i Warszawa som en av de 108 polske martyrer for nazismen. Gruppen har offisielt navnet «De salige Antonius Julian Nowowiejski, Henrik Kaczorowski, Anicetus Koplinski og Maria Anna Biernacka og deres 104 ledsagere». De er nr 87-91 på listen. Deres minnedag er dødsdagen 5. august, mens hele gruppens minnedag er 12. juni.