De syv englene som står for Guds trone

Disse syv englene er erkeenglene som nevnes i Tobias' bok (Tob 12,15) og Johannes' Åpenbaring (Åp 8,2-5). Tre av dem er navngitt i Bibelens kanoniske skrifter, det er Mikael, Gabriel og Rafael, som har sin fest den 29. september. Den fjerde av de høyeste englene er Uriel, som ikke nevnes i Bibelen, men han æres i den ikke-bibelske jødiske og kristne tradisjon. Uriel er regent for stjerneverdenen og englehæren. På dommens dag åpner han portene til underverdenen og fører de døde for Guds domstol.

De tre siste av de syv englene har ulike navn i ulike kilder. De vanligste navnene er Shealtiel, Jehudiel og Berachiel. I den apokryfe gammeltestamentlige etiopiske Enoks bok kalles de fire siste erkeenglene Raguel, Sariel og Jerahmeel (Jeremiel, Remiel). Fra andre apokryfe kilder har vi variantene Izidkiel, Hanael og Kefrael.

I Enoks bok heter at Uriel «står over verden og avgrunnen», Rafael «har ansvaret for menneskesjelene», Raguel «våker over lysverdenen», Mikael «er satt over Israels folk og over kaos», Sariel «hersker over åndene som de andre åndene får til å synde», Gabriel «har ansvaret for paradiset, slangene (serafim) og kjerubim», Remiel (Jeremiel) er oppstandelsens engel som fører sjelene til de rettferdige til inngangen til himmelriket».

På 1400-tallet fikk munken Amadeus Menez de Silva (d. 1482) en åpenbaring hvor han mottok navnene på de syv erkeenglene: Mikael, Gabriel, Rafael, Uriel, Jehudiel, Barachiel og Sealtiel. Forsøkene både på å ære de syv englefyrstene under disse navnene og på i det minste å oppnå en kirkelig anerkjennelse av Uriel, slo begge feil, og det ble med de tre bibelske englene. I senmiddelalderen ble englekulten fortrengt av helgenkulten.

I 1516 ble en kirke viet til Angelus i Palermo restaurert, og da fant man en freske som viste syv erkeengler for Guds trone med attributter og oppgaver beskrevet: Mikael, med Satan under føttene og med palmegren og lanse med korsfane i hånden, er Victoriosus, «den seirende»; Gabriel med lanterne i høyre og speil i venstre hånd er Nuncius, «budbæreren»; Rafael, i venstre hånd salvekrukke og i høyre hånd den unge Tobias, er Medicus, «legen»; Uriel bærer et sverd og trykker det til sitt bryst, mens han under sin venstre fot kveler en flamme, er Fortis Socius, «den sterke ledsager»; Jehudiel har en krone i den ene hånden og en pisk i den andre, han er Remunerator, «gjengjelderen»; Barachiel bærer hvite roser i fanget på sin drakt, han er Adjutor, «hjelperen»; Sealthiel med foldete hender og senket hode er Orator, «forbederen». Fresken vakte stor oppsikt, og kirken ble viet til de syv erkeenglene. Deres fest holdes den 20. april i denne kirken i Palermo.

Sognepresten i Palermo, Antonio del Duca, klarte å få pave Pius IV (1559-65) til i 1560 å konsekrere Michelangelos kirke i Diokletians termer til Maria og de Syv erkeenglene. Over alteret i denne Romas nest største kirke fremstilles Maria og de syv englene etter forbilde fra Palermo. Englenavnene ble strøket hundre år etter innvielsen, men man kan fortsatt slutte seg til dem. Deres oppgavebeskrivelse er beholdt: Mikael er «beredt til å motta sjelene», Rafael er «vandrernes følgesvenn» og sier: «Jeg leger de syke». Jehudiel lover: «Den som lover Gud, gir jeg deres lønn». Sealthiel siterer fra Dies Irae: «nedtrykt trygler jeg til deg!» Barachiel trygler: «Hjelper, forlat oss ikke!» Uriel viser hvordan «kjærligheten flammer i ildeglød» og Gabriel forkynner: «Den Hellige Ånd vil komme over deg».