De hellige Nemesian (lat: Nemesianus; it: Nemesiano), Felix (it: Felice), Lucius (it: Lucio), enda en Felix, Litteus (it: Litteo), Polyanus (Polianus; it: Poliano), Viktor (it: Vittore), Jader (Lader, Iader) og Dativus (it: Dativo) var ni biskoper fra Numidia i romersk Nord-Afrika. Under den åttende generelle kristenforfølgelsen som startet i 257 på ordre av keiser Valerian (253-60), ble noen kristne torturert og drept umiddelbart, mens andre først ble sendt på tvangsarbeid til gruvene.
De ni biskopene fra Numidia ble dømt til tvangsarbeid i marmorbruddene i Sigum sammen med utallige prester, diakoner og legfolk av begge kjønn i alle aldre og av alle samfunnslag. Der omkom de alle i år 257. Deres minnedag er 10. september og deres navn står i Martyrologium Romanum.
Det er bevart et trøstende og oppmuntrende brev som den hellige biskop Kyprian av Kartago skrev til dem fra Curubis, hvor han var forvist av prokonsulen av Afrika. Deres leder Nemesian skrev tilbake på vegne av dem alle og takket Kyprian. Han sa at brevet hadde gjort det lettere for dem å holde ut de fryktelige forholdene de levde under og den fysiske torturen de måtte tåle. I tillegg hadde Kyprians eget mot ved å bekjenne sin tro for prokonsulen og akseptere forvisning inspirert dem til å holde ut. Til slutt ba de om hans bønner og la til: «La oss hjelpe hverandre gjennom våre bønner om at Gud og Kristus og hele engleskaren må sende oss hjelp når vi trenger den mest».
Det er en viss forvirring om denne gruppen. Noen mener det er snakk om den hellige Nemesius, en martyr som ble drept i Alexandria sammen med noen ledsagere og nevnes i Hieronymianum under 10. september. Nemesius er trolig identisk med en martyr som opptrer som Menmais i det syriske breviaret den 10. september. Han og hans ledsagere ble drept i 257, det første året i den åttende generelle forfølgelsen, beordret av keiser Valerian.
Kilder: Attwater/Cumming, Butler (IX), Benedictines, Bunson, CSO, Infocatho, santiebeati.it, zeno.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 17. januar 1999