Det er to hellige Ambrosius (fr: Ambroise) som begge var abbeder i klosteret Saint-Maurice i Agaunum (nå Saint-Maurice-en-Valais) i Rhônedalen i den sveitsiske kantonen Wallis (Valais). Han som minnes i Martyrologium Romanum, hadde tidligere vært abbed i Sainte-Barbe nær Lyon. Han ble abbed i Saint-Maurice etter at den hellige Hymnemodus (Enemodus) døde den 3. januar 516 og fullførte hans verk.
I 522 eller senest 523 innførte Ambrosius en skikk som var ukjent i vest, nemlig laus perennis «evig pris», det vil si at tidebønnen aldri skulle forstumme, men ble sunget kontinuerlig hele døgnet på skift av ulike munkekor (turmae). Denne laus perennis ble praktisert i øst av de «søvnløse» munkene (akoimetoi). Denne «Agaunum-skikken», som den kom til å bli kalt, spredte seg over hele Gallia, til Lyon, Châlons, klosteret Saint-Denis, til Luxeuil, Saint-Germain i Paris, Saint-Médard i Soissons og til Saint-Riquier, og den ble tatt opp av munkene i Remiremont og Laon, selv om klosteret i Agaunum hadde sluttet å praktisere den fra begynnelsen av 800-tallet.
Ambrosius døde i 523 og hans minnedag er 2. november.
Den andre Ambrosius av Agaunum døde i 582.