Den hellige Abban (Abben; lat: Abanus; eng: Avon) er en omstridt helgen. En versjon hevder at han ga navn til Abingdon (tidligere Abbendun) i Berkshire i England. Bruken av suffikset dun (fort eller sete) indikerer keltisk opprinnelse, og hvis det er tilfelle, gjør det Abban til den tidligste irske helgenen, lenge før den hellige Patricks tid (d. 461). Han skal ha kommet fra Irland til England, hvor han ble døpt rundt år 165. Han forkynte effektivt og fikk en stort stykke land i Berroccense (Berkshire), hvor han grunnla et kloster. Dette klosteret ble hevdet å være Englands eldste, i skarp konkurranse med Glastonbury, som hevdet å være grunnlagt av den hellige Josef av Arimatea i år 63. Våre opplysninger om ham er stort sett fra Chronicon Monasterii de Abingdon, som er bevart i flere manuskripter fra 1200-tallet.
En annen versjon sier at Abban levde på 400-tallet og var en sekulær brite, sønn av en rik konsul ved hoffet til high king Vortigern. Han skal ha vært til stede i Stonehenge ved det som antas å ha vært en fredskonferanse i 456 mellom britene og sakserne etter sistnevntes invasjon av Britannia. I senere år ble denne hendelsen kjent som «De lange knivers natt», ettersom sakserne massakrerte alle de britiske adelsmennene som var samlet der. Abban var en av de få som slapp unna i live. Han flyktet nordover gjennom Wiltshire og Berkshire Downs inntil han kom til den relative tryggheten i øvre Thames Valley. Massakren han hadde vært vitne til, sjokkerte ham så mye at han bestemte seg for å slå seg ned der og vie sitt liv til bønn.
Den lokale kongen var så imponert over hans hengivenhet at han ga ham store landområder rundt Sunningwell. Der skal han ha bygd seg en liten eneboerhytte på Boar's Hill («Villsvinhøyden»), like nord for dagens Abingdon. Der levde han beskjedent av nøtter og bær. Først var det ikke noe friskt vann der, men som svar på Abbans bønner sprang det frem en kilde på mirakuløst vis like utenfor hans dør. Snart ble stedet kjent som «Abban's Hill» og mange menn kom for å søke hans råd og slutte seg til ham. De bygde et lite kapell til den hellige Maria på høyden, hvor seksti kormunker levde og holdt en kontinuerlig gudstjeneste gående. Men Abban fikk så mange disipler at det ble sagt at 500 andre munker levde som ham av sitt eget arbeid som eremitter i de omliggende skogene, og de kom til kapellet bare på søndager og festdager. Men dette ble til slutt for folksomt for Abban, så han steg ned fra Villsvinhøyden og dro til Irland for å søke større ensomhet. Senere ble klosteret forlatt.
Et nytt kloster på samme sted ble finansiert av kong Cissa av øvre Wessex og grunnlagt i 685 av prins Hean, kongens nevø (d. 740). Imidlertid undergravde bekken på Abban's Down kirkens fundamenter, så Hean var tvunget til å flytte kommuniteten ned i dalen nedenfor. Han tok navnet Abing-donmed seg. Under den hellige kong Alfred den Store av Wessex og England (871-99) ble klosteret brent ned av danskene.
Prins Hean var trolig den egentlige grunnleggeren av klosteret, og alle andre historier er rent mytologiske. Så i virkeligheten har Abban neppe eksistert, han ble oppfunnet for å forklare navnet på Abingdon. Klosteret var trolig oppkalt etter den hellige Ermenburga av Thanet (d. ~694), som også er kjent som «Domina Æbbe», «Domna Ebba» eller «Domne Eafe» (Lady Ebba), som er blitt forvansket til Domneva. Ermenburga var gift med Merewald (Merewalh), som var konge av Magonset (ca 650-ca 670), et lite anglerrike ved grensen til Wales. Det er sannsynlig at Ermenburga mens hun var dronning skaffet seg noe land som nå er oppkalt etter henne i Abingdon. Hun kan ha vært den endelige grunnleggeren av det store klosteret der, som kanskje opprinnelig var et dobbeltkloster.
Abbans angivelig irske røtter stammer trolig fra det faktum at det var to irske helgener ved navn Abban to generasjoner senere, den hellige Abban av Kill-Abban (ca 570-620) og den hellige Abban av New Ross (ca 550-ca 650). Hans minnedag er 13. mai, men 16. mars nevnes også – minnedagen til Abban av Kill-Abban. Han æres særlig i Abingdon i Berkshire (nå i Oxfordshire). Han kalles også Ewen i noen eldre opptegnelser.