Den hellige Abundius (sp: Abundio) levde på 800-tallet i Córdoba i Sør-Spania, som på den tiden var maurernes hovedstad. Maurerne var afrikanske muslimer som hadde erobret Spania på 700-tallet. Midt på 800-tallet drev de kristenforfølgelser under emir Abderrahman (Abd al-Rahman) II (822-52) og hans enda strengere etterfølger Muhammad I (852-86).
Abundius var sogneprest i Ananelos, en landsby i fjellene nær Córdoba. I motsetning til ganske mange kristne på den tiden gikk han ikke med noen lengsel etter martyriet, men plutselig fant han seg trukket inn i konflikten. I mars 854 ble Abundius arrestert, noe som han tolket som et kall til martyrium, og tappert bekjente han Kristus for tribunalet til den mauriske emiren. Den 11. juli 854 ble han halshogd, og hans lik ble kastet til hundene.
Hans minnedag er dødsdagen 11. juli. Beretningen om hans martyrium ble skrevet av den hellige presten Eulogius av Córdoba, som førte en protokoll over dem som led martyrdøden mellom 822 og 859 og beskrev deres lidelse og død i forfølgelsene. Dette var verket Memorialis Sanctorum, «De helliges minne». For bakgrunn samt oversikt over alle martyrene mellom 822 og 859, se Martyrene av Córdoba.