Den hellige Abibas av Jerusalem (1. årh)

Gamaliel, den gamle læreren til den hellige apostelfyrsten Paulus, som da het Saul, inviterte ham til å gjøre sitt beste for å finne levningene av den hellige martyren Stefan, som ble gravlagt på territoriet til den samme landsbyen. Etter ordre fra ypperstepresten var martyrens kropp etter martyriet kastet på søppelhaugen, men Gamaliel samlet den opp og bar den til sin eiendom i Kafr Gamala og la ham i en ny grav. Gamaliel avslørte også i drømmen til Lucian at i samme grav var hans levninger, samt hans sønn Abibas og Nikodemus, et medlem av Rådet (Sanhedrin), som konverterte til kristendommen, gikk av og tok tilflukt i sitt hus på landet, hvor han døde og ble gravlagt nær den hellige protomartyren.

Samtidig, fortsatt i en drøm, avslørte Gamaliel til munken Megezius den nøyaktige plasseringen av graven, mens presten Lucian i drømmen ble informert om biskop Johannes. Faktisk fant de graven, og under gravsteinen som hadde gravert inn på gresk fire hebraiske navn, fant de levningene, også biskop Johannes. De fires levninger ble funnet i Kafr Gamala, tre mil vest for Jerusalem, i 415. Se eget oppslag om Gjenfinningen av de hellige Stefan, Nikodemus og Gamaliel.

Etter invitasjon fra den hellige Avitus av Braga skrev presten Lucian ned historien om åpenbaringene, som samme Avitus oversatte fra gresk til latin, og de fikk en bred sirkulasjon og uten motsetninger. Kulten for Stefan ble spredt over hele Kirken og hans relikvier ble etterspurt overalt, med mange mirakler på grunn av hans forbønn.

Denne historien gjorde Abibas’ navn kjent overalt, utover de allerede kjente navnene Gamaliel og Nikodemus. Ifølge den nevnte historien skulle Abibas ha vært andre og favorittsønn av Gamaliel og venn av farens berømte elev Saul da han var på Gamaliels skole. Han konverterte til kristendommen sammen med sin far, ble døpt av apostlene, mens den eldste broren og hans mor, som forble trofast mot jødedommen, dro for å leve alene på en eiendom moren eide.

Abibas synes å ha unnsluppet Jerusalems ødeleggelse, og han skal ha levd til han ble åtti år gammel. En annen versjon sier at Abibas døde i sitt tyvende år og at faren gravla ham i samme grav som han tidligere hadde gravlagt de hellige Stefan og Nikodemus, og at Gamaliel selv til slutt ble gravlagt i samme grav. I drømmen indikerte Gamaliel sønnens grav med visjonen om en sølvkurv med blomster som utsondret en søt duft av safran, et symbol på Abibas’ uskyld og jomfruelighet.

På korstogenes tid, noe som er attestert av inskripsjoner, ble relikvier av Abibas, Gamaliel og Nikodemus brakt til Pisa og utstilt for de troendes venerasjon i katedralen i byen. De tre helgenene ble etter Lucians historie nevnt i martyrologier på årsdagen for gjenfinningen av levningene av Stefan, som fortsatt var på forskjellige datoer i henhold til ulike martyrologier, men oftest på 2. august. I 1961 ble denne minnedagen avskaffet og de tre hellige omtales noen ganger alene, noen ganger sammen.