Den hellige Apollinaris var benediktinermunk (Ordo Sancti Benedicti – OSB) i klosteret på Montecassino. I 817 ble han valgt til klosterets fjortende abbed etter Gisulf, og han regjerte erkeabbediet i elleve år. Han fremmet den monastiske disiplin, og samtidig drev han en livlig aktivitet for øke klosterets eiendom og administrere disse. Han mottok donasjoner fra mange adelsmenn.
Apollinaris døde den 27. november 828 og ble gravlagt i klosteret. I 1058 åpnet abbed Desiderius hans grav og skrinla hans relikvier i kirken San Giovanni Battista. Han skrev samtidig en gravskrift for ham. Etter gjenoppbyggingen av klosteret etter ødeleggelsene under Andre verdenskrig ble hans relikvier i 1952 flyttet til det kapellet som var bygd til hans ære. Han har alltid vært æret i Montecassino og kalles salig eller hellig. Hans minnedag er 27. november. Han nevnes ikke i Martyrologium Romanum.