Den hellige Antonina (Antonia) vet man ingenting sikkert om. Hun skal ha nektet å ofre røkelse til avgudsbildene og ble da torturert ved å bli slått med stokker. Deretter ble hun brent på en rist, men hun fikk ingen sår. Hun ble da sydd inn i en sekk og druknet i en dam.
Hennes martyrium skal ha skjedd i Cea – men tre forskjellige steder ved navn Cea hevder alle å være stedet hvor det skjedde. Alle tre tradisjonene beskriver grusomme former for tortur. Det greske Menaion hevder at hun var martyr i Cea (Nikea) i Lilleasia (i dag Iznik i Tyrkia), innbyggerne på den egeiske øya Cea hevder at martyriet skjedde der, og i Spania æres hun i Ceja i Galicia.
Historiene ser ut til å være resultatet av en muntlig tradisjon som har spredt seg langs Middelhavet. Selv om detaljene nå har gått tapt, må hendelsene som inspirerte historiene, ha vært uvanlige og mye diskutert i havner og på skip. Hennes minne ble bevart, men hendelsene ble knyttet til ulike steder, og historiene utviklet seg forskjellig lokalt.
Forskerne mener at det virkelig var en martyr ved navn Antonina, men det er mer sannsynlig at hun led martyrdøden i Nikomedia i Bitynia i Lilleasia (i dag Izmit i Tyrkia) eller i Nikea, kanskje i 304, under guvernør Priscillian, som de greske synaksariene hevder. Hennes minnedag er 12. juni, men forvirringen øker ytterligere ved at det gamle Martyrologium Romanum ser ut til å ha duplisert henne også på 1. mars og 4. mai.