Den hellige Amandus (fr: Amand; lat: Amantius, Amatius) levde på 500-tallet i det nåværende Frankrike, som da nettopp var erobret av frankerne, som har gitt landet sitt navn. Amandus var ifølge Labbeus en adelig soldat fra fjellene i Limoges, som under kong Klotar og abbed Savalus først levde et klosterliv i Genouillac, nå i departementet Creuse i regionen Limousin (fra2016: regionen Aquitaine-Limousin-Poitou-Charentes) i Frankrike. Andre sier at han først var munk i Périgord (petrae erectae) en tidligere provins i Frankrike som tilsvarer noenlunde dagens departement Dordogne.
Deretter ble han og den hellige Kyprian av Genouillac (fr: Cyprien) ledsagere av den hellige Sorus av Terrasson (fr: Sour) (d. ca 580). Sammen bega de tre seg ut i ødemarken mellom elvene Vésère (Visera) og Dordogne (Dordonia), hvor de slo seg ned på et sted som senere tok navn etter Amandus, Saint-Amand de Coly, hvor de levde et botferdig liv som eneboere. Snart samlet det seg beundrere rundt dem som lot seg undervise.
Deretter dro de tre eremittene til Périgord, og etter at de en tid hadde mottatt undervisning om det åndelige liv av abbed Salanus i klosteret Genouillac (Genoliacum) i bispedømmet Cahors, levde de et strengt asketisk liv. De tre flyttet til Peyre-Levade og senere til det nåværende Saint-Amand-de-Coly, hvor Sorus’ grotte fortsatt er kjent og æret.
De tre eneboerne skilte senere lag, og Amandus ble værende i Saint-Amand-de-Coly (24290), nå en kommune i departementet Dordogne i regionen Aquitaine (fra 2016: regionen Aquitaine-Limousin-Poitou-Charentes) i det sørvestre Frankrike, mens Kyprian dro til klosteret Genouillac. Sorus grunnla et kloster i Terrasson ved Sarlat, hvor han ble den første abbeden. Saint-Amand-de-Coly tilhører foreningen «De vakreste landsbyene i Frankrike» (Les Plus Beaux Villages de France).
Amandus døde en gang etter 580. Hans minnedag er 25. juni. Denne hellige Amandus Genuliacensis blandes ofte sammen med Amandus Commodoliacensis, den hellige Junians lærer.
Kilder: Benedictines, CatholicSaints.Info, Infocatho, Heiligenlexikon, nominis.cef.fr, zeno.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 15. juli 2005 – Oppdatert: 14. november 2016