Den salige Adalbert Vos ble født i 1629 i Meerhout i provinsen Antwerpen (fr: Anvers) i Flandern i det nåværende Belgia. Han sluttet seg i 1650 til premonstratenserne (Candidus et Canonicus Ordo Praemonstratensis – OPraem), som også kalles norbertinerne etter sin grunnlegger, den hellige Norbert av Xanten (ca 1080-1134), eller Hvite kanniker etter fargen på ordensdrakten. Han ble kannik i deres kloster i Tongerlo (fr: Tongerloo) i Westerlo nær Antwerpen.
Han ble først utnevnt til zirkator (en munk som overvåket overholdelsen av klosterdisiplinen), og deretter ble han utnevnt til kapellan av Alphen. Etter å ha vendt tilbake til klosteret var han i tyve år novisemester (1662-82). Han var uklanderlig i utøvelsen av sine embeter. All hans bekymring og all hans tale hadde som formål den broderlige kjærligheten, en trofast lydighet mot de overordnede, men fremfor alt søken etter Gud og en ren hengivelse til Skaperen. Han gjorde seg spesielt bemerket gjennom sin nøye overholdelse av regelen og statuttene.
Senere husket man også spesielt hans fredelige og rolige død i 1683. I dette siste øyeblikket var han alene i samtale med Jesus. I klosteret bevarte man Adalberts skrifter og det krusifikset som han aldri hadde fjernet fra sitt skrivebord. Han minnes som salig av premonstratenserne med minnedag 20. mars.