Den hellige Aquilinus (fr: Aquilin) ble født rundt 620 i Bayeux i Normandie i Nord-Frankrike. Han tjente i mange år som hoffmann og soldat i hæren til vestfrankerkongen Klodvig II av Neustria og Burgund (639-57). Mens han var i krigen mot visigoterne («vestgoterne»), avla hans hustru løfte om kyskhet i ett år hvis han kom tilbake i god behold.
De møttes til slutt i Chartres i 660, og da ble de enige om å vie sitt liv til Gud og til tjeneste for de fattige, og de gjorde kyskhetsløftet evigvarende. Aquilinus var rundt 40 år gammel på den tiden. De slo seg ned i Evreux og arbeidet der i rundt ti år.
Da døde den hellige biskop Aeternus av Evreux rundt 670, og Aquilinus ble valgt til hans etterfølger. Han var en av biskopene som deltok på konsilet i Rouen i 688-89. Han var ikke lykkelig ved tanken på all distraksjonen et liv som biskop ville føre med seg, så han bygde seg en celle ved katedralen. Der levde han som eremitt så mye som mulig og ba og gjorde bot på vegne av sin flokk.
I sine siste år mistet biskopen synet, men han beholdt sitt ry som en nidkjær hyrde, og han skal ha utført en rekke mirakler. Han døde rundt 695. Det oratoriet (kapellet) hvor han ble gravlagt, ble oppkalt etter ham (Saint-Aquilin) og ble kapellet for det lokale seminaret. Det ble ødelagt av bomber i 1940.
Til ulike tider har hans minnedag vært feiret i oktober, februar og juli, og breviaret i Evreux nevner to hellige med samme navn. Hans minnedag er 19. oktober i Martyrologium Romanum. I kunsten fremstilles han som en blind biskop som gir almisser. Et stort antall kirker ble viet til ham og mange steder bærer hans navn, som Saint-Aquilin-de-Pacy (27120) og Saint-Aquilin-de-Corbon (61380).