| Den hellige Afans grav i Llanafan Fawr |
Den hellige Afan (Avan, Avanus) levde i Wales, muligens på 500-tallet. På kirkegården i Llanafan Fawr, opp i åsene noen kilometer nordvest for Builth Wells i Breconshire eller Brecknock, er det en gammel gravstein som har innskriften: Hic Iacet Sanctus Avanus Episcopus – «Her ligger den hellige biskop Afan». Eksistensen av denne steinen er den eneste grunnen til å ta med Afan her, siden det overhode ikke er kjent noe om hans liv. Bokstavene på steinen sies å stamme fra tidligst slutten av 1200-tallet, men Afan levde med sikkerhet lenge før det. Han er en rent walisisk helgen som ikke kjennes i den engelske Kirken. Hans minnedag er 16. november.
Noen har gjort ham til en etterkommer etter Cynedda Wledig, konge av Britannia på 200-tallet. Noen identifiserer ham med Afan Buellt (eller Builth), som tilhørte familien Cunedda og var en slektning av den hellige David av Wales. Han levde på begynnelsen av 500-tallet og var den ledende hellige mannen i området. Ifølge legenden ble han drept av irske angripere. Men den mest sannsynlige forklaringen er at Afan var den biskop Jeuan som levde på 900-tallet. Han skal ha vært biskop i bare en dag før han ble myrdet av danske vikinger på et av deres utallige angrep i Wales. Stedet hvor han falt, er i en eng på gården Dolyfelin, halvannen kilometer fra kirken i Llanafan Fawr, og er markert med en seks fot høy bautastein.
Kirken nevnes av Gerald av Wales (Giraldus Cambrensis) (d. ca 1220) i hans Itinerary through Wales («Reise gjennom Wales») i forbindelse med «slottsforvalteren på Radnor Castle». I regjeringstiden til kong Henrik I (1100-35) tilbrakte denne mannen natten der sammen med sine hunder, «noe som var en tåpelig og uærbødig ting å gjøre». Ifølge Gerald, som man må huske drev og trommet sammen støtte til korstogene, våknet mannen neste morgen og fant at han selv var blitt blind og hundene gale. Etter å ha levd en tid i «kjedsommelighet og mørke» dro han på valfart til Jerusalem, «for han ønsket ikke å la sitt åndelige lys forsvinne som synet gjorde». Der ble han bevæpnet, hjulpet opp på en hest og ført til slagfeltet, hvor «han kom seg frem i første linje, men ble øyeblikkelig truffet av et sverdhogg og dermed endte sitt liv med ære.» Alt dette forteller oss noe om de religiøse ideene og rekrutteringsmetodene på 1100-tallet, men dessverre ingenting om Afan.
Afan er en mystisk, men viktig skikkelse i walisisk historie, og på et tidspunkt gjorde han Llanafan Fawr til en av de viktigste kirkene i Wales ettersom han var gravlagt på kirkegården der.