Den hellige Andreas (it: Andrea) ble født på begynnelsen av 800-tallet, trolig i Irland (eller Skottland?). Han skal ha vært en av de mange irene som reiste til kontinentet i den tidlige middelalder. I Fiesole ved Firenze oppbevares hans angivelige relikvier. Han er kjent som Andreas av Fiesole, Andreas av Toscana, Andreas Skotten (Andrea Scoto) og Andreas av Irland.
I Fiesole forteller tradisjonen at den hellige irske munken Donatus rundt år 829 var på vei hjem fra en pilegrimsreise til Roma da han i Fiesole ble valgt til biskop ved akklamasjon. Det er ingen tvil om at Donatus var biskop av Fiesole i mange år. Han døde rundt 876. Lenge etter Donatus' død ble det hevdet at han hadde en irsk (eller skotsk) reisefelle som ble hans erkediakon, nemlig Andreas.
Legenden forteller at Andreas og hans søster, den hellige Brigida den yngre, ble født på begynnelsen av 800-tallet av adelige foreldre i Irland. Der studerte de under den lærde Donatus, og da han bestemte seg for å foreta en lang pilegrimsreise til de hellige steder i Italia, fulgte Andreas med ham. De to kom til Fiesole akkurat da folket var samlet for å velge ny biskop. En himmelsk stemme sa at Donatus var den som var mest verdig, og han ble konsekrert til embetet. Straks viet han Andreas til diakon og utnevnte ham til sin erkediakon.I Donatus' 47 år lange episkopat tjente Andreas ham trofast, og han ble oppmuntret av sin biskop om å restaurere kirken San Martino a Mensola, som var ødelagt av hunerne, og å grunnlegge et kloster der. Andreas minnes for sitt asketiske liv og sin ubegrensede nestekjærlighet mot de fattige. Han døde rundt 880, kort etter sin mester Donatus, og hans søster Brigida skal ha blitt brakt fra Irland av en engel til hans dødsleie. Etter Andreas' hellige død levde hun som eneboer i noen år på et avsidesliggende sted i Appenninene.
Andreas ble gravlagt i kirken San Martino a Mensula, og i 1285 ble hans grav gjenoppdaget fordi ved hjelp av flere åpenbaringer forhindret han at en synderinne ble gravlagt ved siden av seg. Biskop Leonardo Bonafede (d. 1545) overførte Andreas' relikvier til et nytt alter i kirken San Martino.
Imidlertid finnes det ingen tilfredsstillende bevis på Andreas' eksistens. Det hevdes at det at han restaurerte benediktinerklosteret San Martino a Mensula og selv ble abbed der, er det eneste troverdige man kan vite om ham, men mange mener at han er en sagnfigur som aldri har levd. Han står ikke benediktinernes katalog over hellige. Likevel har han en approbert kult, står i kalendere og har mange kirker viet til seg. Hans minnedag er 22. august. Han avbildes som en diakon, vanligvis mens han helbreder en lam jente. Han avbildes også sammen med søsteren Brigida eller med en irsk ulvehund ved føttene. Han æres i området rundt Firenze: Fiesole, Settignano og San Martino e Mensola.