De hellige Alfius, Cyrinus og Filadelfus av Lentini (d. 253)

De hellige Alfius (Alphius, Alphio, Altheus), Cyrinus (Kyprian) og Filadelfus (Philadelphus, Philadelphio) (it: Alfio, Cirino e Filadelfo) ble født en gang tidlig på 200-tallet i Vaste i provinsen Lecce og bispedømmet Otranto i regionen Puglia i Sør-Italia. De tre skal ha vært brødre. Deres far Vitalius (Vitale) tilhørte en patrisierfamilie og deres mor het Benedikta (it: Benedetta). Faren var en ivrig kristen, og sønnene ble oppdratt og utdannet i den kristne tro av ham og av Onesimus, som han hadde tatt inn i huset.

Under keiserne Decius (249-51), Gallus (251-53), Gallienus (253-68) og Valerian [Licinius Valerianus] (253-60) brøt det ut omfattende kristenforfølgelser. I 250 utstedte keiser Decius et edikt som krevde at alle som var mistenkt for å være kristne, skulle ofre røkelse til de romerske gudene, inkludert den guddommelige keiseren. Året etter beordret den romerske prefekten Nigellion at alle kristne i Vaste skulle bringes for ham. En tropp soldater fra keiser Gallus kom til Vaste og til Vitalius’ og Benediktas patrisierhus i Locuste med ordre om å legge de tre unge brødrene i lenker fordi de hadde brutt loven med konstant å vitne om den troen som var blitt assimilert i familien.

De ble først avhørt av Nigellion, keiserens delegat i Sør-Italia, som ikke klarte å rokke ved deres overbevisning. De ble da overført til Roma, overbevist om at de langt fra påvirkningen fra læreren Onesimus ville være mer villige til å føye seg etter ønskene til de keiserlige myndighetene. I Roma ble de sperret inne i Mamertin-fengslet ved foten av Capitol, hvor de gjennomgikk en ny prosess for prefekt Licinius, som imidlertid endte i en fastlåst situasjon.

På den ene side ønsket man ikke å skade tre unge sønner fra en av de mest fremstående familiene i imperiet, men på den andre side var det nødvendig at de overga seg. Det er derfor de ble overført til Pozzuoli i provinsen Napoli i regionen Campania i Sør-Italia av prefekt Diomedes, som med alle midler prøvde å få dem til å avsverge sin tro, men uten hell. Deres lærer Onesimus ble drept på et tidspunkt. Siden Alfius, Cyrinus og Filadelfus kom fra en adelig familie, ble de spart og sendt til Sicilia.

Da passerte det nåværende Trecastagni (Tre Castagni) i fjellsiden til vulkanen Etna, hvor en from kvinne under en pause ga de tre brødrene mange kastanjer, som de plantet i bakken. Det er imidlertid mulig at historien om opprinnelsen til kastanjene kommer av en feiltolkning av uttrykket tre casti agni («tre kyske lam»), som henspeilet på de tre brødrene. De ankom til Lentini den 3. september 252. Der ble de overlat til Tertullus’ vikar Alexander, som skulle starte arbeidet med å overtale brødrene i løpet av de dagene da guvernøren var ute av byen. Etter flere avhør låste Alexander dem inne i fengselet.

I Lentini bodde den hellige Tekla, en ung kvinne fra en adelig og velstående familie og en kusine av Alexander. Hun hadde i seks år vært rammet av lammelser i bena som ingen lege var i stand til å helbrede. Hun hørte om de underverkene som de tre brødrene hadde utført i Kristi navn på veien fra Roma til Lentini. Hun spurte sin fetter om å få møte de unge mennene slik at de kunne gå i forbønn for henne og helbrede henne. Alexander var svært glad i kusinen, så en dag da guvernør Tertullus var borte, tok han en stor risiko og førte de tre brødrene til Tekla, som full av håp ba dem om å gå i forbønn for hennes helse. De fikk stor medynk med den unge kvinnen som var lenket til sengen, og de lovte å be for henne. Samme natt fikk Tekla i en drøm en visjon av den hellige apostelen Andreas, som velsignet henne med et korstegn og forsikret henne om at han ville bli helbredet gjennom forbønn fra de unge mennene i Tertullus’ fengsel. Hun våknet opp fullstendig helbredet, og takket være hjelp fra Alexander, som var ganske forskrekket, kunne hun gå til fengselet for å takke de tre unge mennene. Deretter fortsatte hun å besøke dem hver dag i hemmelighet for å hjelpe dem, trøste dem og bringe dem mat, sammen med sin kusine og tjener Justina, også hun mirakuløst helbredet.

Etter martyriet ble deres lemlestede og livløse kropper på ordre fra bøddelen Tertullus brakt til en skog som ble kalt strobilio på grunn av alle furutrærne der. Der ble de kastet i en tom brønn i nærheten av huset til Tekla, som om natten mellom 10. og 11. mai, ledsaget av sin kusine Justina og hjulpet av elleve tjenere (inkludert fem kvinner), tok opp kroppene og ga dem en anstendig begravelse i en liten hule på sin eiendom. Den eksisterer ennå i dag i kirken Sant’Alfio, som ble bygd over deres grav i 261, etter at forfølgelsene var over.

Den første biskopen av Lentini, Neofytus, ble etterfulgt av Rodippus (290), Crispus (305), Theodosius Maratonide (338), Felicianus (372), Herodion (407), Theodosius (438), Crescentius (496), Lucian I (538), Alexander (600), Lucidus (643), Lucian II (649) og Konstantin (787), som avslutter listen over historisk beviste biskoper.

Konstantin, den trettende biskop av Lentini, var i 787 så skremt av farene ved en forestående muslimsk invasjon, at han i stor hemmelighet overførte de hellige relikvier til den normanniske helligdommen i Akropolis i Apollonia (i dag San Fratello). Etter det visste innbyggerne i Lentini ikke noe om levningene av de tre brødrene. Dette varte til den 22. september 1516, da noen arbeidere rev ned en mur i klosteret San Filippo di Fragalà i byen Frazzanò og fant gjemt i en tøypose en boks som inneholdt menneskelige knokler og et manuskript på gammelgresk. Abbeden ble informert om funnet og begynte å oversette dokumentet. Det bekreftet at det var snakk om relikviene av tre unge brødre som led martyrdøden i Lentini. Stor var gleden blant munkene, som i en høytidelig prosesjon bar relikviene til sin kirke og la dem under et alter som med tiden ble viet til de tre martyrene.

Nyheten kom snart til Catania og deretter til Lentini, hvor det ble besluttet å sende fem prester og en legmann til klosteret i Fragalà, for å lodde stemningen blant disse munkene og samtidig studere topografien i klosteret, i tilfelle de trengte å bruke makt. Oppdraget fikk ikke noe lykkelig utfall, for på deres anmodning svarte munkene ikke direkte, men ville overlate dommen til sine overordnede.

Da delegasjonen kom tilbake til Lentini, fortalte de innbyggerne om hva som hadde skjedd. Ivrige etter så snart som mulig å få levningene av sine martyrer og beskyttere tilbake, stemte de enstemmig på møtet for å bevæpne en ekspedisjon for å få tilbake med makt det som de ikke var i stand til å hente etter naturloven, som ga dem rett til å besitte de hellige relikviene.

En ekspedisjon som ble ledet av Giovanni Musso, kom natt til 29. august 1517 opp foran klosteret Fragalà. Etter å ha banket på gjentatte ganger, forsikret de munkene om sine intensjoner: Innbyggerne i Lentini hadde etter det mislykkede forsøket på en fredelig løsning, bestemt seg for å handle med makt. Deretter gikk de inn i klosteret. Munkene som var skremt over den plutselige invasjonen av væpnede menn, fikk nok en gang høre om oppdragets edle hensikt, nemlig å gjenvinne besittelsen av levningene av deres hellige skytshelgener. Relikviene ble til slutt utlevert av abbeden. Den 2. september 1517 kom åtti ryttere galopperende inn i Lentini og ble møtt av applaus, ettersom de bar med seg skrinet som inneholdt levningene av Alfius, Cyrinus og Filadelfus. Skrinet ble gitt til prestene i kirken i Lentini og ført i en høytidelig prosesjon til Chiesa dei Martiri.

Selv om borgere i Lentini var glade over resultatet, kunne imidlertid ikke kirken i Lentini lukke dette kapittelet i sin historie med en voldshandling extra legem («utenfor loven»). Derfor sendte de flere gaver til munkene i Fragalà, og senere sendte de Don Costantinos briljante forsvarstale fra senatet i Lentini til Vatikanet. Den øverste pontiff, pave Leo X (1513-21), bekreftet deres eierskap til og besittelse av relikviene og fritok dem for all straff.

Uansett er det ingen tvil om deres popularitet. Deres minnedag har alltid vært 10. mai både i den katolske og den ortodokse kirke, mens armenerne feirer dem den 21. april. Deres navn står i Martyrologium Romanum og andre martyrologier. Som eldste vitnesbyrd om kulten for martyrene fra Lentini regnes et dokument som ble skrevet i 964. Det befinner seg i dag i klosteret Grottaferrata ved Roma.

Katedralen i Lentini inneholder til dags dato en relikvarbyste i sølv som inneholder hjertet av Sant’Alfio, som om kvelden den 9. mai blir båret i prosesjon. Den 10. mai blir sølvbysten av Sant’Alfio og relikviene båret i prosesjon gjennom gatene i byen, kledd i festklær, med tradisjonelle lys og røde bannere hengende fra balkongene på husene, med inskripsjonen W S. Alfio eller W. SS. Martyri. Festen varer til daggry den 12. mai, når helgenen plasseres i sitt kapell. Den 9., 10. og 11. mai er det hvert år en høytidelig feiring til minne om martyriet som involverer hele befolkningen i Lentini.

Rundt de tre martyrene i Lentini har det vokst frem mange legender som er overført muntlig fra far til sønn. Noen av dem bygger på historiske kilder, mens andre rett og slett er eventyr. For eksempel fortelles det at under brødrenes martyrium falt Alfius’ avkuttede tunge i bakken, gjorde tre hopp og gravde ut tre brønner. Selv i dag i Chiesa della Fontana, bygd på grunnmuren til et romersk forum det stedet hvor de tre ble drept, kan man fortsatt se de tre brønnene.

Folkelige fremstillinger var mange, spesielt i et mysteriespill som ble oppført på markedsplassen i Acireale med publikum som deltakere og vakre scenebilder og dekorasjoner. Dette ble kalt «Tragedien om St. Alfius». De æres høyt blant grekerne og i Sør-Italia og på Sicilia, særlig i Vaste og Lentini, som de er skytshelgener for. De æres spesielt i Tre Castagni i fjellsiden til vulkanen Etna. Dit valfarter mennesker til de tre martyrguttene når de er i nød.

En rekke kirker er viet til dem: basilikaen SS. Apostoli Pietro e Paolo i Acireale, kirken Sant’Alfio i Lentini, Santuario Normanno dei tre Santi Fratelli i San Fratello, kirken Madre Madonna delle Grazie i Vaste (deres fødested), kirken Santa Caterina d’Alessandria i Paternò, Santuario di Sant’Alfio i Trecastagni, Chiesa della Fontana på stedet for deres martyrium i Lentini, Chiesa del Carcere på stedet for deres fengsling i Lentini, Chiesa delle Anime del Purgatorio i Santa Maria di Licodia, katedralen Sant’Alfio i Sant’Alfio, Chiesa dell'Immacolata ai Minoritelli i Catania, som inneholder restene av de hellige brødrenes fengsel, kirken Sant’Alfio i Adrano, kirken Sant’Alfio i Scifi, en del av Forza d’Agro, og kirken Sant’Alfio i Mirto