Den salige Agia av Hainault (d. ~708)

Den salige Agia (Aia, Aya, Aye, Austregildis) ble født på 600-tallet. Agia var datter av hertug Brunulf av Ardennene. Denne Brunulf var den yngste bror av grev Walbert IV av Hainaut, som skulle bli far til den hellige Waldetrudis av Mons/Bergen (d. 688) og den hellige Aldegunde av Maubeuge (d. 684). Agia giftet seg med den hellige Hidulf (Hidulphus), som var fjernt i familie med henne. Far til Brunulf og Walbert IV var Walbert III. Han hadde en bror som også ble kalt Brunulf, han var dermed Agias grandonkel. En sønn av denne Brunulf var Agias ektemann Hidulf.

Hun giftet seg med Hidulf, som ifølge Jacques de Guise var greve av Hainaut/Henegouwen (Hennegau; lat: Hannonia; eng: Hainault) sør for Brussel/Bruxelles i det nåværende Belgia, men dette virker tvilsomt. De ble enig om separasjon for å gå i kloster på hver sin kant. Hun ble benediktinernonne (Ordo Sancti Benedicti – OSB) i Mons/Bergen (Castrilocus), mens ektemannen sluttet seg til munkene i Lobbes.

Da Hidulf trakk seg tilbake til klosteret i Lobbes for å vie seg til Gud i sin livsaften, gjorde hans hustru det samme og flyttet til klosteret til sin kusine Waldetrudis i Château-Lieu. Hun ble i sin bønn utrustet med mange nådegaver, som var en forsmak på det hun skulle oppleve i det neste liv som en belønning som fortsatt ventet.

Agia døde en 18. april (?) rundt år 708 i Mons. [Kilden Benedictines skriver at hun døde rundt 714.] Hennes minnedag er dødsdagen (?) 18. april. Hun æres spesielt av beginene i Belgia. Hun er også kjent som Agia av Mons/Bergen.

Ved hennes grav skjedde mange mirakler så pilegrimer fra fjern og nær kom for å be om hennes forbønn i deres nød. På Treenighetssøndag (søndag etter pinse) gikk en prosesjon gjennom gatene i byen, der vognen med hennes relikvieskrin fulgte umiddelbart etter Waldetrudis’. I lang tid hadde hun en betydelig kult, noe som dokumenteres av det faktum at selv i 1625, samlet erkebiskop Van der Burgh av Cambrai et eget officium for hennes fest. I Antwerpen var det et kapell som var viet til henne, hvor noen av hennes relikvier ble oppbevart og æret. Der ble hun spesielt påkalt av folk som feilaktig var anklaget for ondskap og stilt for retten.

Det finnes en legende som forklarer opprinnelsen til dette. Denne legenden forteller at hennes familie etter hennes død hevdet at inntekter og eiendommer var deres rettmessige eiendom, mens i kirken i Mons/Bergen insisterte høy og lav på at Agia hadde gitt alt til dem mens hun levde. Det truet med å bli en evigvarende disputt. Men da de to partene kom inn i kirken for å krangle der, hørtes plutselig fra Agias grav en stemme si høyt og tydelig at hele hennes arv rettmessig tilhørte Kirken, fordi hun selv hadde donert arven til den, og at hun nå ville høre av begge parter om de ønsket å bekrefte dette mer tydelig! Da var krangelen øyeblikkelig over.