Den hellige Agricola (Agricolus; fr: Agricol) ble født rundt 630 i Avignon i Sør-Frankrike, angivelig som sønn av byens gallo-romanske senator og senere biskop, den hellige Magnus, som imidlertid er en tvilsom skikkelse. Som 14-åring fulgte Agricola sin far til Lérins, hvor han avla løftene som munk som 16-åring og ble presteviet. Han ble i klosteret i 16 år. Hans far kalte ham tilbake til Avignon i 660 og gjorde ham til sin erkediakon og koadjutor. Agricola ble kjent for kvaliteten på sine prekener, sine administrative evner og ikke minst sin praktiske omsorg for de fattige og de syke. I 670 ble han selv byens biskop da faren døde.
Antall troende var vokst betydelig, så for egne midler bygde han en kirke innenfor bymurene i Avignon som skulle betjenes av munker fra Lérins, og også et kloster for benediktinernonner. Alle detaljene om ham stammer fra et dokument som ikke er eldre enn fra 1400-tallet og som forteller om mange mirakler. Ved sine velsignelser fikk han slutt på en storkeinvasjon, og han skaffet regn eller godt vær ved hjelp av sine bønner.
Han døde en 2. september, trolig i år 700, og han ble gravlagt i katedralen. Han ble etterfulgt av den hellige Veredeme. Hans minnedag er dødsdagen 2. september, men hans kult startet først på 1500-tallet. Først fra 1647 er han blitt ansett som Avignons skytshelgen. Lokalt påkaller folk ham for godt vær og også i tørketider, når relikvaret som inneholder hans hode, blir båret i prosesjon. Hans attributt er en stork.