Den hellige Agrippanus (fr: Agrève) ble født en gang på 500-tallet i Spania. Han var eneste sønn av fornemme foreldre og fremhevet seg raskt for sin lærdom og hans troskap til å leve etter evangeliet. Foreldrene ønsket at han skulle gifte seg, men han avslo deres anmodninger for å konsekrere seg til Gud. Hans legende sier at han bega seg til den hellige pave Martin I (649-53) i Roma, som kort etter vigslet ham til biskop av Puy (Podium) i Languedoc i Gallia, hovedstad i den gamle provinsen Velay, nå Puy-en-Velay i departementet Haute-Loire i regionen Auvergne-Rhône-Alpes i Frankrike. Men siden Agrippanus døde i 602, må det ha vært en pave fra slutten av 500-tallet. På listen over biskoper av Puy står han etter Aurelius II (d. ca 585) og før Eusebius (d. ca 615). Pave i 585 var Pelagius II (579-90), forgjengeren til den hellige Gregor I den store (590-604).
Hans misjonsaktivitet konsentrerte seg om området Boutières på grensen mellom Haute-Loire og Ardèche. Denne regionen på toppen av Vivarais-platået hadde til da vært isolert, og han var den første til å evangelisere der. Agrippanus brukte lang tid på å konvertere de arianske og helvidianske kjetterne. Helvidianerne har navn etter kjetteren Helvidius (Helvetius; it: Elvidio), som var en disippel av den arianske biskop Auxentius av Milano (355-74). De hevdet ekteskapets overlegenhet fremfor jomfruelighet, også for ordensfolk. De lærte at Maria etter Jesus fødte Josefs andre sønner, og dermed avviste de hennes vedvarende jomfruelighet. Den hellige Hieronymus motsatte seg deres teser i sin De perpetua Mariae virginitate adversus Helvidium («Om Marias evige jomfruelighet mot Helvidius»).
Da en barberer en gang ønsket å skjære over halsen på ham, hadde Gud tidligere åpenbart det for ham, og han unngikk dermed faren for sitt liv. Men det skjedde mange mirakler gjennom håret som var klippet av ham ved den anledningen. Men Gud ønsket å pryde ham med martyrkronen, så da han i 602 var på vei tilbake fra et oppdrag i Roma til sitt bispedømme, ble han og hans reisefølge, den hellige Ursicinus, tatt til fange av hedninger og drept ved halshogging i Chinacum i Vivarais den 1. februar 602. Denne byen oppsto på Mont Chiniac. På grunn av den strategiske plasseringen bygde romerne et fort der, og det ble til byen Cinnacum, som gjennom korrupsjon ble Chinacum. En kilde skal ha sprunget frem på stedet for deres død. Deres avsjelede legemer ble gravlagt der. Til minne om den martyrdrepte biskopen endret innbyggerne byens navn til Saint-Agrève (07320), som nå ligger i bispedømmet Viviers.
En av hans etterfølgere, biskop Dulcidius av Puy (d. ca 700), sørget for å få overført hans levninger til Puy for å plassere dem i den lokale kirken Saint-Etienne. De ble senere overført til kollegiatskirken Saint-Agrève, hvor de ble identifisert den 6. april 1522 av biskop Antoine de Chabannes (1514-35). De ble til slutt overført til kirken Saint-Georges i 1680, da kollegiatskirken Saint-Agrève måtte rives på grunn av sin dårlige tilstand. Relikviene ble vanhelliget under revolusjonen og gikk nesten helt tapt, så det som gjenstår i dag, er et fragment av hodeskallen, som fortsatt er bevart i katedralen i Le Puy. Kirken Saint-Georges fungerer i dag som kapell for seminaret.
I den nyeste utgaven av Martyrologium Romanum (2004) nevnes bare Agrippanus på dødsdagen den 1. februar:
Anícii in Aquitánia, sancti Agrippáni, epíscopi et mártyris, qui Roma ad fines Velacórum revértens ab idolórum sectatóribus interféctus esse fertur.
I Puy-en-Velay i Aquitania [i dag i Frankrike], den hellige Agrippanus, biskop og martyr, som returnerte fra Roma til Velay da han skal ha blitt drept av avgudsdyrkere.
Hans fest feires den 1. februar, mens 6. november markerer årsdagen for hans relikviers siste translasjon i 1522.
Kilder: MR2004, santiebeati.it, cs.wikipedia.org, nominis.cef.fr, zeno.org, catholique-lepuy.fr, ville-saintagreve.fr - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 21. desember 2017