Den hellige Ahmed kalligrafen (d. 1682)

Den hellige Ahmed Kalfas levde på 1600-tallet i Konstantinopel. Han var oppdratt i den muslimske religion av sine foreldre. Selv ble han sekretær (deftedar), kalligraf og kopist i sultanens kanselli, en betydningsfull stilling i Konstantinopel. Han ble derfor en velstående mann. Han var ikke gift, men som middelaldrende tok han seg en konkubine, en kristen slave som var kommet fra Russland. Han tillot henne å gå i en av de gresk-ortodokse kirkene i Konstantinopel.

Med tiden begynte Ahmed å legge merke til at når konkubinen kom tilbake fra kirken, var hun langt mer vennlig og kjærlig enn hun var før hun gikk. Ahmed ble nysgjerrig på dette, så han søkte tillatelse fra en av prestene i patriarkkirken St. Georg i Fanari (Fener) i Konstantinopel til å være til stede ved den økumeniske patriarkens feiring av den guddommelige liturgi. På grunn av hans status og hvem han var, ble hans anmodning ikke avslått, og han fikk en spesiell plass da han kom til kirken. Under liturgien så Ahmed at når patriark Jakob (Jakovos) (1679-82; 1685-86; 1687-88) velsignet de troende med trikiri og dikiri (liturgiske lysestaker), strømmet det lys fra hans fingre mot hodene på de troende, men ikke hans eget. Forbløffet over dette miraklet utviklet han en lengsel etter troen.

For å kunne gå i kirken, antok han den kristne tro og påbegynte i hemmelighet sitt katekumenat. Men før han rakk å bli døpt, ble han avslørt. For en dag i kanselliet hadde en gruppe tjenestemenn en diskusjon, og en av dem spurte Ahmed om hans syn på stridsspørsmålet, som utvilsomt gjaldt islam kontra kristendommen. Ahmed svarte: «Den kristne tro er den beste». En smilende skriver spurte: «Er du en kristen?» «Ja, jeg er en kristen», svarte Ahmed langsomt, fredelig og klart, mens han smilte til den skriveren som hadde spurt ham.

Denne skriveren hos sultanen anga ham da til myndighetene. Ahmed ble arrestert og forhørt, og det ble klart at han ikke lenger var muslim. Da han nektet å falle fra sin nye tro, dømte kadien ham til døden. Han satt fengslet sammen med vanlige fanger uten mat i en uke. Da ble han hentet i fengslet og halshogd. På denne måten ble han døpt i blod, siden han ennå ikke hadde blitt døpt i vann. Det skjedde den 3. mai 1682. Hans minnedag er dødsdagen 3. mai.