De hellige Andreas, Johannes, Peter og Antonius ble født på 800-tallet i Siracusa (Syrakus) på Sicilia. Ifølge det greske menologiet (helgenkalenderen) ble de deportert til Afrika av sarasenerne, som da hersket på Sicilia. (Sarasenere var middelalderens betegnelse på muslimer; det kommer antakelig av et arabisk ord som betyr «de fra øst».) Peter og Antonius var fortsatt unge.
Først lot de som om de fulgte muslimske skikker, men dette narrespillet varte ikke lenge. Den spesielt grusomme Abrachim gjennomskuet dem, og han fikk dem satt i gapestokken og fikk 400 stokkeslag under føttene. Deretter ble de bundet til et esel og kledd nakne, og så ble de ført rundt i byen for å bli spottet av befolkningen.
Tilbake i fengselet gjennomgikk de tortur med jevne mellomrom. Til slutt fikk tyrannen skåret av dem kjønnsorganene og puttet dem i munnen deres. Peter og Antonius bukket under for denne behandlingen, mens Johannes, deres far, fikk strupen skåret over. Andreas ble værende i fengsel, men han var svært svekket på grunn av mangel på mat og vann. Til slutt fikk han komme ut. Der satt Abrachim på en hest med et spyd i hånden. Han satte hesten i galopp og støtte spydet tvers gjennom Andreas.
De fire ble drept rundt år 900. Deres minnedag er 23. september.