Den hellige Abraham av Kiduna (~296-~366)

Den hellige Abraham Kidunaia (av Kiduna) (Abraamios, Abramius) ble født rundt 296 nær Edessa i Mesopotamia (i dag Urfa i Sørøst-Tyrkia). Han kom fra en velstående familie av en viss betydning. Han følte seg kalt til et sølibatært liv, men turde ikke annet enn å gå med på foreldrenes ønske om at han skulle gifte seg. På den tiden var skikken i dette området at det ble holdt en syv dager lang fest før selve bryllupet, men på den siste dagen flyktet han for å bli munk i ørkenen. Det ble satt i gang leting etter ham, og til slutt ble han funnet, nedsunket i bønn.

Familie og venner prøvde forgjeves å overtale ham til å komme tilbake. Da de var gått, murte han igjen døren til sin celle og etterlot bare et lite hull så han kunne få brakt inn mat. Da foreldrene døde, arvet han alle deres rikdommer, men han ga en venn i oppdrag å dele ut alt til de fattige, bortsett fra en kappe, et geiteskinn, en skål og en matte. Og utstyrt med disse eiendelene levde han et liv i bot i femti år. Hans biograf forteller at han ble aldri sett smile, og hver dag betraktet han som sin siste. Ikke en gang på femti år skiftet han sin drakt av geiteskinn.

I nærheten av hans celle lå den hedenske byen Beth-Kiduna (Kidun, Chiduna, Chidan; i dag i Tyrkia), hvor innbyggerne hittil hadde motstått alle forsøk på å omvende dem. Biskopen av Edessa ba da Abraham forlate sin eneboercelle og preke for folket, og for dette formålet ordinerte han den motvillige Abraham til prest. Abraham fikk biskopen til å bygge en kirke i byen, og han rev ned et hedensk tempel og ødela alle gudebilder han så. Han ble drevet ut av byen av folket, men han vendte tilbake om natten og fortsatte å preke til byens innbyggere. Da steinet de ham og etterlot ham halvdød. Han vendte tilbake for å preke i omtrent tre år, til tross for måten han ble behandlet på.

Plutselig kom det til et gjennombrudd. Abrahams tålmodighet overbeviste innbyggerne om hans hellighet, de lyttet til hans budskap og ble døpt av ham personlig. I et år fortsatte han å undervise dem, men da følte han at han begynte å bli alt for opptatt av denne verdens anliggender, så han bestemte seg for å overlate sin flokk i andres varetekt. En natt lurte han seg av gårde og vendte tilbake til sin eneboercelle.

Abraham døde i en alder av sytti år. Da nyheten om hans siste sykdom ble kjent, strømmet alle menneskene i nærheten til for å få hans velsignelse. Da han var død, viste den øyeblikkelige folkelige kulten seg ved at folket prøvde å sikre seg biter av hans klær. Hans biografi ble skrevet av den hellige kirkelæreren Efrem Syrer (ca 306-373), som var hans personlige venn og beundrer. Noen kilder skriver imidlertid at han levde på 500-tallet. Han fremstilles som eremitt med langt, ildrødt skjegg.

En legende forteller at hans niese Maria ble foreldreløs da hennes far døde da hun var syv år gammel, og hun ble overlatt i onkelens varetekt. For henne bygde han en celle nær sin egen og underviste henne i lærdom og fromhet til hun var tyve år. [En annen versjon sier at hun fikk sin undervisning i Edessa av Efrem Syrer.] Men hun lengtet etter verden, og lokket av en falsk ung munk som levde ikke langt unna, henfalt hun til kjødelige synder med ham. Dypt skamfull rømte hun bort fra onkelen og dro til Troas [eller Assos i Vest-Tyrkia], og der måtte hun etter hvert livnære seg som prostituert.

I to år sørget Abraham over at niesen var reist, uvitende om hva som hadde skjedd med henne. Men da han fikk høre om hennes skjebne, prøvde han straks å redde henne. Han forkledde seg som en hæroffiser og dro til byen hvor hun levde, hvor han ga seg ut for å ønske hennes tjenester. Først kjente hun ham ikke igjen, så avviste hun ham, men han holdt hennes hånd, snakket mildt til henne uten å bebreide, trøstet henne og påpekte at Guds nåde er større enn den største synd. Han ba henne om å flytte tilbake og gjenoppta sitt tidligere liv, og han lovte å påta seg hennes synder hvis hun bare ville vende tilbake. Da ble hun med ham tilbake til eneboercellene, og etter tre år ble hun belønnet med helbredende gaver. I femten år levde hun et botferdig liv frem til sin død rundt 360.

Denne legenden økte Abrahams popularitet enormt. Abrahams minnedag i vest er 16. mars og hans navn står i Martyrologium Romanum. I den bysantinske kalenderen feires Abraham og hans niese Maria sammen den 29. oktober. En versjon sier at Abraham bodde som eremitt like ved Lampsakos (lat: Lampsacus) på den lilleasiatiske siden av Dardanellene (Hellesponten) (i dag Lapseki i Tyrkia), og dette har ført til at han opptrer i noen kalendere som «Abraham av Lampsakos» med minnedag 29. oktober.

Abrahams liv og legende har inspirert mange forfattere og dramatikere, blant annet fortalte Hroswitha av Gandersheim historien om Marias omvendelse i et av sine dramaer. Denne Maria, som trolig er en rent legendarisk skikkelse, kan lett blandes sammen med en annen tidligere prostituert, den hellige Maria av Egypt.