Den hellige Abraham ble født i 474 i Emesa i Syria, i dag Homs i Syria. Han ble tidlig munk på sitt hjemsted, men snart etter, da han var 18 år, ble kommuniteten spredt av angripende hedenske nomader. Abraham flyktet til Konstantinopel sammen med sin åndelige rådgiver, og der fant de tilflukt i et kloster hvor den eldre mannen ble abbed og Abraham prokurator.
Da Abraham bare var 26 år gammel i år 500, var han allerede så høyt aktet at han ble valgt til abbed i Kratia (Gratia) i Bitynia i det nordvestre Lilleasia (dagens Tyrkia). Men han ønsket egentlig ikke høye verv og ville heller leve i stillhet og kontemplasjon, så ti år senere dro han i hemmelighet til Palestina på jakt etter et stillere liv. Men hans biskop klarte å finne ham og tvang ham til å dra tilbake til pliktene i sitt kloster.
Kort etter ble han selv utnevnt til biskop av Kratia, og han utførte sine plikter samvittighetsfullt i tretten år. Men omkring 525 trakk han seg igjen tilbake til Palestina, hvor han fant tilflukt i et kloster i tårnet i Eudokia. Her levde han et svært asketisk liv i bønn og kontemplasjon i rundt tyve år. Han døde der rundt 558 uten å ha blitt kalt tilbake til sitt bispedømme.
Abraham var den betydeligste av biskopene på setet i Kratia fra grunnleggelsen på 200-tallet til oppløsningen på 1100-tallet. Hans minnedag er 6. desember, men hans navn står ikke i det nye Martyrologium Romanum (2001). En biografi om Abraham og seks andre helgener ble skrevet av den samtidige Kyrillos av Skytopolis.