Den hellige Alban av Riva (200/300-t)

Den hellige Alban (it: Albano) led martyrdøden nær Sant'Albano Stura i provinsen Cuneo i regionen Piemonte i Nord-Italia. På et senere tidspunkt ble hans historie knyttet til legenden om Den tebanske legion under kommando av den hellige Mauritius, som led martyrdøden i forfølgelsene rundt 287 (rundt 305?) under keiser Diokletians (284-305) medregent i vest, Maximian Herculeus (286-305).

Legenden forteller at Den tebanske legion var rekruttert i Øvre Egypt (Theben) og sammensatt av bare kristne. Mauritius var anfører (primicerius) for legionen. Keiser Diokletians medregent Maximian Herculeus dro over Alpene med en hær som inkluderte denne legionen, for å slå ned et opprør i Gallia fra innbyggere som er kjent som bagaudae.

Ved Octodurum (nå Martigny/Martinach) ved elven Rhône ved Genève-sjøen (Lac Léman) fikk hele hæren ordre om før slaget å ofre til gudene på tradisjonelt romersk vis for å sikre militær suksess. Den kristne legionen nektet, og i et slags kristent mytteri trakk de seg tilbake til Agaunum i Wallis (nå Saint-Maurice-en-Valais) i Rhônedalen og slo leir der.

Som straff og avskrekking ble hver tiende mann henrettet. Det hadde ingen virkning, og på ny ble hver tiende henrettet. Da de øvrige sto like fast, ble hele legionen på 6.666 soldater drept til siste mann av keiserens hær. Dette skjedde i år 287. Blodbadet gikk inn i historien som den kristne samvittighetens triumf. På andre steder skal andre medlemmer av legionen ha blitt martyrdrept, og det utviklet seg lokale kulter.

Det regnes som historisk at Mauritius og mange andre soldater virkelig led martyrdøden i Sveits på denne tiden, men detaljene i deres legender er nok utbrodert en smule. Senere legender vil ha det til at en del soldater overlevde massakren og dro over Alpene til Italia. Der ble de værende og begynte å evangelisere blant menneskene som levde i de dalene, og deretter skal de nesten alle ha lidd martyrdøden. Det må understrekes at de i Martyrologium Romanum, den offisielle, men ufullstendige listen over hellige som er anerkjent av Den katolske kirke, ikke anerkjennes offisielt som medlemmer av Den tebanske legion, og deres biografier er en blanding av sannhet og legende.

Det heter at Alban var blant dem som slapp unna selve massakren i Agaunum, men at han ble tatt og drept senere. Hans martyrium skjedde nær Sant'Albano Stura, noe som bevitnes av maleriene i apsis i sognekirken. Han æres også nær Vercelli og er skytshelgen for Riva nær Chieri i provinsen Torino.

Vognen trukket av hunder foran votivsøylen viet til Alban på veien mellom Riva og den lille kirken Sant'Albano

Det er ikke mulig å slå fast når innbyggerne i Riva begynte å ære martyren Alban. Det er sikkert at kulten var levende i 1100, ne som bevitnes av et dokument fra 1103 som ble skrevet i Sant'Albano. Skytshelgenen nevnes i de kommunale statuttene fra 1509, og det finnes en eksplisitt referanse til ham i den eden som Podestà (borgermesteren) avla før han tok over embetet: «I Kristi navn, amen, og i pris til den samme høyeste Gud og den ærerike Jomfru Maria, hans mor, og den lysende hellige Alban, soldat og skytshelgen for Rivas jord, og hele det triumferende himmelske hoff, amen».

Ifølge legenden gikk en bonde langs veien med en vogn full av kornnek, trukket av okser. Veien var svært tung ettersom det hadde regnet i lang tid, og vognhjulene sank ned i sølen. Bonden forsøkte forgjeves å rikke vognen, mens han sverget og skjelte ut Vårherre for den sølete veien. Men hans blasfemiske ord ble overhørt av Alban, som kom forbi. Han løsnet oksene fra vognen og spente i stedet for sine to hunder som han hadde med seg. Hundene klarte å trekke vognen ut av sølen, og ved synet av dette underverket knelte bonden ned for helgenen og byttet ut skjellsordene med bønner. Han ba om tilgivelse for sine blasfemiske ord og ble omvendt.

Minnedagen for Alban er 22. juni, samme dag som den hellige protomartyren Alban av Britannia, som nok er modellen for denne Alban. På denne dagen minnes innbyggerne i Riva den mirakuløse hendelsen ved at de går i prosesjon fra sognekirken i kommunens senter til den rustikke lille kirken Sant'Albano. Først i prosesjonen går en vogn trukket av hunder. På den sitter et barn, mens fire andre barn følger vognen til fots.