Den hellige Alberik av Monte Fumaiolo ( -~1050)

Den hellige Alberik (it: Alberico) ble etter tradisjonen født i Ravenna i Nord-Italia. Han kom fra en fornem og velstående familie. Fra han var ung viet han seg til å leve et eremittliv i streng bot, bønn og kontemplasjon i Valle Sant'Anastasio nær San Marino. På dette stedet heter det at det strømmet frem en vannkilde som fortsatt eksisterer.

Deretter bodde Alberik en tid i eremittbosetningen i Ocri i bispedømmet Sarsina i provinsen Forlì, som var bygd av den hellige Peter Damian (1007-72). Deretter dro han for å bo som eremitt på et sted kalt Balze i en høyde av 1147 meter på Monte Fumaiolo, som var underlagt klosteret San Giovanni Battista, stadig i bispedømmet Sarsina. Det tilhørte kamaldulenserordenen (Congregatio Monachorum Eremitarum Camaldulensium – OSBCam), som var grunnlagt av den hellige Romuald (952-1027).

Der levde han i perfekt ensomhet i mange år inntil han døde rundt 1050. Eremittbosetningen fikk senere navnet Celle di Sant'Alberico. Etter Alberiks død levde flere kamaldulensiske eremitter på stedet under klosteret San Giovanni Battistas jurisdiksjon. De beholdt stedet til 1821, da det ble solgt til private, og i 1872 gikk det over til bispedømmet Sarsina.

Det første sporet av en kult er fra 1300, da hans legeme i hemmelighet ble flyttet til kirken i benediktinerklosteret Valle Sant'Anastasio i bispedømmet Montefeltro av frykt for at florentinerne kunne stjele legemet. Det ble tilfeldigvis funnet igjen i 1640 av biskop Consalvo Durante og utstilt for de troendes venerasjon i alteret for Vår Frue av Rosenkransen. I 1698 flyttet biskop Bernardino Bellucci relikviene til et nytt alter viet til Alberik, og der befinner de seg ennå. Hans minnedag er 29. august, som trolig er dødsdagen.